Her i Norge går man etter spor mens indianerne kan i tillegg se hvor dyrene er ved å studere et tre eller et blad. Eller på en grein og på hvordan grenen er knekt. Spor av klo og klør i bakken gir også verdifull dyre informasjon. Indianere ble tidligere brukt som speidere i naturen fordi de ser absolutt alle tegn.

Kunnskapen indianerne har om naturen er nå veldig verdifull for menneskeheten som helhet. Indianernes verdifulle kunnskap om naturen kan nå dø ut.

Det som imidlertid fascinerer meg mest er deres tidsforståelse. Jeg bruker alltid klokke. Det har de oftest ikke. Det trenger de rett og slett ikke. De ser på sola og vet hva klokka er. De kan høyden bomme med en 5 - 10 minutter på den tiden klokka mi viser. Indianernes verdifulle kunnskap om naturen kan nå dø ut: Det er i vår tid viktigere enn noen gang å bruke indianernes naturkunnskap slik jordklodens helsetilstand er.

Bilde fra Lise Lyseggens egen samling.

Dette mener Lise Lyseggen som har over 40 års erfaring som hjelpearbeider hos Sioux-indianerne og er leder av Sioux Soul Foundation. Hun har i 40 år vært anerkjent som en av dem og har de siste 15 årene vært "medisinmann" i stammen som holder til i Pine Ridge, Sør-Dakota, USA.

Det er som om det skulle være en usynlig fjær i håret hennes når hun forteller om indianer-stammen sin:
- Indianerne har en annen tankegang enn det vi har. De tar f.eks. mye bedre vare på jorda og naturen: Moder Jord skal gi mat og fø dem. I tillegg er de veldig forsiktig med vannet. De tilber sola og tenker helt annerledes enn oss. Mens vår kultur ødelegger naturen prøver de å bygge den opp. De har en rekke ritualer som for oss kan virke litt rare og kanskje dumme, men dansene har en funksjon i denne tankegangen: Som soldansen der de kommuniserer med gudene, "Ghost-dance" eller spøkelsesdansen der de snakker med forfedrene sine m.fl.. Her ber de om en bedre verden.
- Hvordan tenker en ekte indianer?
- Indianerstammene på dette Amerika-kontinentet er svært forskjellige seg imellom, men grunnverdiene er de samme. Det er avgjørende viktig overfor indianerne å holde ord. En avtale er en avtale her mer enn hos oss. Samtidig vet vi at i utgangspunktet er det liten tillit mellom indianer og hvit. Dette fordi den hvite mann oftest bryter avtaler før blekket er tørket. Det er derfor viktig å stå for det man sier i Pine Ridge. Jeg må derfor holde ord, ellers er jeg ferdig her. Det gjelder også alle som kommer hit.
- Du er blitt akseptert som en del av stammen og er i tillegg anerkjent som "medisinmann". Hva gjør du som medisinmann?
- Vesentlig healing og terapi i forskjellige former. Mange siouxindianere sliter med traumer på grunn av livsstil og fattigdom. De gir opp: "Hva er vitsen med å skolere seg - jeg får ikke noe jobb uansett". "Det er kaldt og jeg fryser". De må ut av passiviteten og selv gjøre noe. Dette initiativet har de mistet underveis i prosessen da landet og kontinentet deres ble røvet av den hvite mann og de ble forvist til "bad-land-reservater" i de minst fruktbare landområdene.
- Balansen i naturen er viktig?
- Ja. Indianerne tenker helhet og nøysomhet i naturen. Når de jakter så bruker de absolutt alt på dyret. I Norge f.eks. på elgjakt så bruker vi bare kjøttet og geviret henges opp på veggen som et trofe. Indianerne gjør ikke det. Da lager også klær, kniver og gafler osv. av dyret. De bruker "rubbel og bit" så ikke noe av dyret går til spille. I tillegg tar de ikke mer fra naturen enn det de trenger. De overbeskatter aldri naturen for å unngå sult. Måten vi hvite tenker på og forbruker ting er annerledes enn indianerne: Nå har jo ikke sioux-indianerne mye å forbruke fordi de fleste lever under fattigdomsgrensen, men de tenker ikke slik vi gjør i vårt forbrukersamfunn med "bruk og kast".

Bilde fra Lyseggens egen samling. Motiv fra museum.

- Indianerne er i utgangspunktet forvist til "bad-lands" i regionen som i tillegg er forurenset av den hvite manns virksomhet. Hvordan ser du for deg indianernes fremtid?
- Jeg tror de ville klart seg bedre om de hadde fått frie tøyler til å gjøre tingene på sin egen måte. Mange indianerreservater i dag er som en konsentrasjonsleir med strenge restriksjoner på det meste. De får til og med mat fra "staten". Svært knappe matrasjoner. Denne maten kommer fra militære overskuddslagre og har dårlig kvalitet. Den hvite mann har slaktet ned viltet i områdene deres for å ha kontroll på mattilgangen. De hvite satt i togvognene, tok ned vinduene og plaffet ned det meste som var av bøfler i indianernes område. Bøflene som var indianernes viktigste næringsgrunnlag, ble i tusenvis liggende å råtne på prærien fordi den hvite mann ikke skulle ha kjøttet fra bøflene, bare bryte ned livsgrunnlaget for indianerne. Bøffelen ble nærmest utryddet av den hvite mann med det formål å sulte i hjel indianer-befolkningen i Pine Ridge. Nå arbeider indianerne med å ale opp bøffelen igjen og de få som finnes i dag er nærmest som husdyr å regne. Med den ville bøffel-stammen utryddet er det naturlige livsgrunnlaget borte for siouxindianerne. Det er nå lite vilt i naturen og lite fisk i vannene som følge av forurensning og den hvite manns rovdrift. Ikke rart indianerne er bitre.

- Hvilke begrensninger sliter indianerne mest med i dag?
- Først og fremst er det ikke jobber å få for dem. Mange indianere som har bra utdannelse får ikke jobber fordi de er indianere. Dette fordi indianeren står nederst på rangstigen i arbeidsmarkedet. Og de som klarer å få seg en jobb sliter med å tilpasse seg den hvite manns verden bl.a. fordi de ikke har den samme grådighetskulturen som den hvite mann. De er vokst opp med at de skal ta vare på hele familien. Indianerne bor sammen i store familiesamfunn fra besteforeldre til spedbarn og tar vare på hverandre. Dette bryter med den hvite manns levevis. Indianerne har sterkt samhold seg i mellom. Bare i dette har vi mye å lære fra deres kultur. I Pine Ridge kan det bo 30 mennesker på 25 m2.
- Jobbdiskriminering?
- Ja, de er nederst på rangstigen av absolutt alt som er av rangstiger. Ordtaket er i dag som det alltid har vært: "Bare en død indianere er en god indianer". I dag har de hvite ikke lov til å skyte dem slik de gjorde på 1800-tallet: Referrer den store massakren ved Woonded Knee. I stedet sulter de indianerne med for knappe matrasjoner.
- Disse indianerleirene styres altså av de hvite styresmaktene i USA bevisst med meget knappe ressurser?
- Ja. Eksempelvis i Pine Ridge i Sør Dakota blir det kaldt om vinteren. Her bor indianerne i slitne, uisolerte campingvogner som nærmest er limt og tapet sammen. Her er ca. 40.000 mennesker hvor bare 20 % har vann og strøm. Derfor er det stort behov for varme i form av gass - noe mange indianerfamilier ikke har råd til å kjøpe. Resultatet er at det alltid fryser i hjel indianere der om vinteren. De mangler det mest elementære. Dette kan bedres hvis indianerne fikk organisere reservatet på sin egen måte. Amerikanske myndigheter detaljstyrer mye av hva indianerne kunne klart selv. Amerikanske myndigheters holdning til indianerne er å oppbevare dem under et meget strengt regime med meget knappe ressurser. Pine Ridge er som en konsentrasjonsleir.
- Hvordan er forholdet sioux-indianerne seg i mellom?
- Det er en del rivalisering mellom familier og klaner. Dette er noe man må lære seg for å forstå dem. Uten å forstå dem og uten å arbeide på deres premisser så kommer man ingen vei.
- I over 40 år har du drevet sioux-hjelpen. Hva har du konsentrert deg om?
- Jeg har prøvd å vinkle hjelpen på indianernes egne premisser siden indianerne selv vet best hva som trengs. Selv føler jeg at jeg har lært mye av indianerne og jeg føler hjelpen på en måte går begge veier. Hver gang jeg kommer bringer jeg med meg klær, mat og gass til oppvarming og matlaging. Alle som reiser med meg gjør det samme. Jeg samler inn både penger og klær i Norge. I USA får jeg støtte av en kristen motorsykkelklubb som bl.a. består av prester og andre yrkesgrupper. De hjelper å frakte nødhjelp og andre ting inn til Pine Ridge og hjelper til inne i reservatet. Bl.a. med julefeiring med gaver til barna og andre tiltak.

- Hvorfor underviser du unge indianere i reservatet Pine Ridge om deres egen kultur?
- For mange av dem har kunnskapene og de kulturelle røttene gått tapt. De unge trenger derfor kunnskap om sin egen kultur for å holde denne kunnskapen levende. Da allierer jeg meg med en av de eldste i stammen f.eks. en mann i 80 årene. Jeg ber han fortelle de unge om gamle dager. Med dette prøver jeg å gi de unge livsgleden tilbake. De eldre indianere som kan historien sin forteller om hvordan det var en gang. Dette er viktig fordi denne historien ikke er skrevet ned. Den gamle forteller hvordan det opprinnelig var å være indianer. Denne kultur-undervisningen bidrar til å styrke indianernes livsglede, selvrespekt og verdighet. Det er viktig å formidle de kulturelle røtter til de unge. Fordi deres foreldregenerasjon er gått tapt. De er ofte døde på grunn av rus, fattigdom, arbeidsløshet og håpløshet som følge av at indianerne klarer ikke å forsørge barna sine. Derfor er mange unge oppvokst hos sine besteforeldre. Indianerne er i dag i en form for ingenmannsland. De er ikke hvite og de er ikke ekte indianere lenger. De klarer seg ikke i den hvite manns verden. Derfor må de lære å bli indianere igjen for å overleve. Slik jeg ser det må de tilbake til det gamle tankemønsteret sitt. Dette betyr ikke at de ikke skal lære data og følge med i den verden vi lever ei, men de må ha tankemønsteret sitt og de kulturelle grunnpilarene som er et viktig og avgjørende fundament i livene deres.
- Du har med deg reisefølge hver gang du drar til stammen din?
- Jeg arrangerer reiser dit hver sommer slik at nordmenn selv kan se hvordan indianerne lever og bidra i hjelpearbeidet. Her får deltakerne muligheter til overnatting i tipier, på rancher eller på motell. Alle typer mennesker blir med meg. Hvert år er det plass til 10 til 15 personer i reisefølget mitt. Det knyttes vennskapsbånd i løpet av dette oppholdet. De aller fleste som besøker Pine Ridge vil tilbake og blir med gang etter gang om økonomien deres tillater det da. Reisen koster jo mye med flybillett og hele oppholdet. Forbindelsen til indianerne holdes ofte aktivt ved like via Skype og Facebook etterpå.
- Hvilke "rike onkler" har prosjektet ditt?
- Mange enkeltpersoner gir pengebidrag til indianer-hjelpen bl.a. via nettsiden vår (se over). I tillegg har vi arrangementer til inntekt for prosjektet forskjellige steder i landet. Vi har informasjon om hva pengene går til. Neste år skal en blogger på 15 år være med og fortelle om opplevelsene i Pine Ridge. Temaet hennes er å fortelle om hvordan det er å være ung i reservatet.
- Hvordan ser du for deg det videre hjelpearbeidet i Pine Ridge?
- Det første jeg vil bygge nå er et vaskeri så indianerne slipper å kjøre 10 mil for å vaske klær. Det er ofte ikke mulig å kjøre så langt siden de oftest ikke har råd til bensin. Jeg har alt fått tomt til vaskeriet så den biten er på plass. Det vil naturlig nok koste penger å vaske klær og disse pengene vil genereres til andre ting. Mye kan gjøres for små penger her. Bl.a. hjelp til å skape et utsalg i for de mange dyktige kunstnerne som bor i Pine Ridge. Malere, klesdesignere m.m.. Disse lager flotte ting. I denne butikken - som også er nettbutikk - kan kunstnerne selge varene sine på kommisjon. Bare en slik butikk gir fort to arbeidsplasser og dermed inntekter. Jeg vil også arbeide for å få fler barn tilbake til skolebenken de har droppet ut av. Skoletilbudet er 12 års utdanning, men kun omkring 10 % av barna fullfører skolegangen. Det sier litt om størrelsen på drop-outen her. Nå er det heller ikke skoleplasser nok til alle årskull her og avstanden til skolen er meget stor. Det kan ta opp til tre timer å komme seg på skolen på grunn av store avstander, spredt bebyggelse og ingen transport-muligheter. Dette gjør det ikke lettere. Offentlig transport er nærmest fraværende. Bebyggelsen er som sagt stort sett utrangerte campingvogner som knapt henger sammen og mangler lys til lekselesing m.m.. Dette gjør det vanskelig for indianerne å følge opp skolen for barna.

Bilde fra Lyseggens egen samling.

- Hva med helsesituasjonen?
- 75% av indianerne har diabetes og gjennomsnittsalderen er omkring 60 år. Det betyr at kostholdet de får tildelt av "federal government" er svært usunt. Jeg tror ikke de har gener til å beholde helsa på den type mat de nå har tilgang på. Fra gammelt av spiste de røtter, urter og vilt de jaktet på. I tillegg har det fra 8o/ 90-tallet og opp til nå vært mye forurensning i områdene deres takket være den hvite manns virksomhet.
- Har sioux kontakt og samarbeid med andre indianerstammer?
- De har kontakt med andre stammer. Flere av dem er bedre stillet en Pine Ridge og penger doneres fra andre stammer til Pine Ridge som er den fattigste indianerstammen på hele Amerika-kontinentet.
- Hvorfor er sioux de fattigste?
- Fordi de ikke klarer å omstille deg. Fordi de er bitre. Ser man på historien så har de all grunn til å være bitre, men dette må de nå legge bak seg og se fremover hvis de skal klare å overleve. Slik er det i dag.
- Hvilken rolle har medisinmannen i dagens stamme?
- Medisinmannen har stor makt i stammen fremdeles. Han er religiøs leder og normgiver. En autoritet som en høvding. Det er derfor viktig å samarbeide med medisinmannen i stammen. Det er få medisinmenn på Pine Ridge nå. Kun 2 - 3 stykker igjen som har evnen. Deres religiøse tro er en blanding av deres opprinnelige religion med forfedrekult, Moder Jord etc. og de kristne retningene som katolikker og protestanter.

Det er gjennom medisinmannen jeg har kommet langt med å nå frem og få tillit i stammen. Husk på at det i utgangspunktet er sterk skepsis til "den hvite mann". Derfor er det ikke enkelt for turister å bli godt mottatt i Pine Ridge uten gjennom meg. Jeg er en døråpner for de som reiser med meg til disse områdene for mitt reisefølge blir alltid godt mottatt her. I dag er det vesentlig nordmenn som reiser med meg, men på sikt håper jeg på internasjonal støtte i dette arbeidet. I prinsippet er alle som ønsker det velkomne til å være med dit så lenge de er innstilt på å hjelpe indianerne på en eller annen måte. Jeg har store vyer for dette arbeidet og ser for meg at dette arbeidet vil vokse i omfang også internasjonalt.

- Du mener kunnskap om naturen får stadig større betydning?
- Nå er vår verden i en krise. Dette vil tvinge seg frem en ny måte å forstå naturen på. Dette vil skje både økologisk og økonomisk. Daglig ser vi behovet for å gjøre ting annerledes i verden. Kunnskapen indianerne har om naturen er nå veldig verdifull for menneskeheten som helhet. Også derfor er det viktig å bevare den indianske kulturen. Hvis vi ikke får med oss denne natur-kunnskapen videre så tror jeg menneskeheten vil dø ut. I dag er menneskeheten med på å drive den globale oppvarmingen i rasende fart. Vi bør huske på at det har vært istid før og denne sykliske utviklingen øker nå farten. Kunne vi tatt til oss den lærdommen som indianerne har opparbeid seg i generasjoner så kunne vi reversert mye av den negative utviklingen vi ser i naturen nå. Dette peker mot tanken om at alle folkeslag er avhengig av hverandre og hverandres naturkunnskap. Som når araberne finner vann i ørkenen og aborginerne klarer å overleve i deres ørken. Det er summen av den naturkunnskapen som vil kunne føre menneskeheten videre tilbake til en bærekraftig eksistens på denne kloden. Vi er alle avhengig av hverandre: Indianerne kaller dette livets hjul - prosessen mellom mennesker - der alle har forskjellige roller i samfunnets helhet og der alle er like mye verdt. Det er skremmende at klodens politikere ikke tenker slik: Deres oppgaver er å jobbe for oss - å forvalte fellesgodene. Mitt inntrykk er at de kun tenker på seg selv.

Lise Lyseggen ruller ettertenksomt røyken til pausen etter intervjuet og gjentar:
- Som naturfolk har indianerne en unik kunnskap og harmoni med naturen. Når indianerne tar noe fra naturen - f.eks. hogger et tre - da planter de et nytt tre for hvert tre de hogger. Tanken er at neste generasjon også trenger trær. Slik vil ressursene alltid være der. Vi forstår lite av naturen sammenliknet med dem. Her er avgjørende kunnskap som kan være viktig for vår sivilisasjons overlevelse.

Bilde fra Lyseggens egen samling.

Les også artikler:

https://helping.no/sioux-indianerne-trenger-hjelp

https://helping.no/jeg-jobbet-hos-mor-teresa-en-engel

Annonse:

Lise Lyseggens nettside om Sioux-hjelpen:
siouxsoul.no
Grasrotandel i Norsk tipping: Sioux Soul org nr 911899272.
www.facebook.com/SiouxSoul?ref=stream
E-post:
Lise.lyseggen@gmail.com