Lise Lyseggen

- Hun var som en liten spurv jeg følte jeg kunne ta under armen, men denne magre lille kvinnen hadde en nærmest ufattelig lang arbeidsdag og et nøysomt, omfattende virke som hjelpearbeider for fattige og nødlidende i Calcutta-slummen. Samtidig hadde hun en sterk autoritet: Alle fulgte hennes ordre. Hun hadde så merkelige øyne som fascinerte meg. Det var som om hun så tvers igjennom meg. Det var en egenro over hvordan hun snakket til mennesker. En ro jeg ikke hadde opplevd før. Det føltes som om hun åndelig sett var opphøyd som en engel.

Dette sier Lise Lyseggen. Allerede som tyveåring på begynnelsen av 1970-tallet jobbet Lyseggen hos Mor Teresa i India. Et ønske om å gjøre som henne vokste i Lise Lyseggen. Nå har Lyseggen over 40 års fartstid som hjelpearbeider med hjelpeprosjekt blant fattige Sioux-indianere i USA.

- Hvorfor reiste du til Mor Teresa i Calcutta?
- Jeg var veldig fascinert av henne og hva hun utrettet.
- Hvordan kom du til Calcutta?
- Jeg mønstret på som messepike i den norske handelsflåten: Jeg seilte i til sammen ti år og hadde mange anløp i Calcutta lastet med bl.a. korn. Straks vi anløp Calcutta første gang, søkte jeg etter Mor Teresa. Jeg ville treffe henne hvis det var mulig. I Calcutta-slummen sporet jeg henne opp på et hjem der hun tok seg av en mengde gamle mennesker. Disse menneskene var både syke, uten pårørende og sultne. Jeg fikk hjelp av en agent tilknyttet skipsanløpet vårt som kjørte meg dit. Det var ingen vits i å søke audiens på forhånd hos Mor Teresa for det fikk man ikke. Dette fordi hun hadde det for travelt.

- Hvordan var førsteinntrykket av Mor Teresa?
- Jeg ble helt satt ut da jeg så henne. Det var noe spesielt med henne. Der og da ønsket jeg å jobbe hos henne.
- Hvordan regimene hadde hun der hun virket?
- Der hvor jeg hjalp til virket hun autoritær. Alt ble gjort med en gang hun ga beskjed og ingen diskuterte noe. Det var tydelig hvem som var sjefen. Hun viste hvordan hun ville ha tingene og hadde en mild, men bestemt måte å være på. Det føltes som om det ikke var noen vits i å diskutere med henne og jeg hørte aldri noen som gjorde det heller. Jeg tror hun snakket alle de språkene og dialektene som var der, men hun snakket alltid engelsk med meg.

- Du tilbød å hjelpe henne så ofte du var i land?
- Ja. Mor Teresa tok imot all den hjelpen hun kunne få for hennes oppgaver var alltid større en ressursene strakk til. Det var nok ikke så mye jeg kunne, men jeg sto på etter beste evne. Jeg vasket sanitæranlegg, kokte gasbind og gjorde alt jeg ble satt til så godt jeg kunne. Mor Teresa trodde kanskje jeg var gal som kom til Calcutta og tok på meg dette, men hun smilte i alle fall når hun så meg. Derfor tror jeg hun satte pris på hjelpen. Mor Teresa kunne så mye at jeg nesten var redd for henne. De fleste som hjalp henne her jobbet også gratis. Der jeg jobbet var det bare eldre. Jeg kalte det "gamlehjemmet". Mor Teresa drev flere steder rundt om i Calcutta. Med tiden utviklet dette seg til å bli en egen katolsk orden som har spredt seg over store deler av kloden.
- Du nevnte å koke gasbind? Gasbind måtte altså brukes flere ganger?
- Det var knapt om resurser og et enormt behov for hjelp. Absolutt alt måtte nyttiggjøres best mulig for å strekke til. Alt hun hadde, delte hun ut så godt hun kunne.
- Var Mor Teresa media-sky?
- Hun var for opptatt av sitt virke til å være i media. Hun var alltid på et eller annet rom for å vaske eller bandasjere en pasient. Hun hadde lange arbeidsdager så lenge hun greide å holde seg våken. Derfor fikk jeg ikke så mye tid med henne. Men jeg merket når hun var i nærheten. Det var en form for energi rundt henne. En energi som virket tiltrekkende og respektfull på samme måte. En opphøyd energi som om hun allerede da var en helgen. For henne var alle like mye verdt uansett religion, hudfarge, mann eller kvinne.

- Hvor lenge jobbet du for Mor Teresa?
- Skipet jeg først seilte på anløp Calcutta havn mange ganger. Hver gang fikk jeg anledning til å dra til Mor Teresa for å jobbe. Før jeg mønstret av dette skipet ble jeg i land en og en halv måned for å jobbe mer hos Mor Teresa på det jeg kalte "gamlehjemmet". Da bodde jeg på et hotell i nærheten så jeg hadde litt dårlig samvittighet fordi jeg hadde høyere standard enn dem jeg jobbet sammen med. Derfor sa jeg ikke det til noen.
- Mor Teresa var altså en stor inspirasjon for deg?
- Absolutt. Hun ble et forbilde for meg. Jeg ønsket å reise ut i verden og hjelpe nødlidende mennesker liksom henne. Men jeg var ung og uerfaren den gang og følte meg skamfull over at jeg hadde det så bra og følte meg veldig rik sammenliknet med menneskene rundt Mor Teresa. Jeg hadde jo penger til mat hver dag, hadde tjent penger på å seile etc..

- Det var så mange handikappede mennesker i "gamlehjemmet". Jeg husker jeg kjøpte et par krykker til en gammel mann der som bare hadde ett ben. Og dette ble mottatt som om jeg hadde kjøpt hele verden til han. For han hadde ingen ting: Han akte seg bortover bakken. Jeg ble forbauset over at han ble så glad for bare et par krykker. Disse opplevelsene endret jeg meg. Jeg ble mindre egoistisk:
- Dette var på en måte starten på noe for deg?
- Jeg lærte hvordan man skulle gjøre mange ting i hjelpearbeidet. Mor Teresa gjorde alt fra å skure og bandasjere til å samle inn penger og fikk gaver av rikfolk til slumarbeidet sitt. Tross flere gaver sloss hun daglig mot knapphet på det meste. Organisasjonen hennes vokste og vokste med nøysom og flittig arbeid. Nesten ingen fikk lønn hos henne og hvis noen spurte henne om noe sa hun: "Du får din lønn i himmelen. Her får du hardt arbeide".
- Hvordan bodde Mor Teresa?
- Hun hadde bare et lite og svært enkelt rom. Hun var nødt til å være nøysom for hun hadde ikke noe. Bare der jeg jobbet var det 40 - 50 mennesker som trengte pleie. Og hun hadde flere steder rundt om i Calcutta med hjelpe-trengende. Husene leide hun til virksomheten sin og det var ikke alltid hun klarte å betale husleia. Da fikk hun leia " på krita". For henne var det en kontinuerlig kamp å brødfø alle de fattige. Hun visste ikke om hun hadde mat nok til alle neste dag. Det plaget henne. Medisinsk utstyr var det knapphet på. Det kom frivillige leger inn til henne for å hjelpe gratis med pleie og medisinsk behandling. De kunne ta en dag hos henne vederlagsfritt og så gå tilbake på jobben sin etterpå. Etter som organisasjonen vokste var Mor Teresa nøye med at hennes organisasjon skulle ha en egen uavhengig administrasjon. Dette fordi hun ville gjøre alt for å unngå korrupsjon som er alle organisasjoners skrekk. Dette viste seg å være den mest effektive måten å bygge en slik organisasjon på.

- Du samlet også inn penger til Mor Teresas virksomhet i handelsflåten?
- Ja, sjøfolkene var utrolig rause og gavmilde til dette formålet. Og hver krone kom vel med i denne virksomheten.
- Etter at du var der fikk Mor Teresa Nobels fredspris og organisasjonen hennes vokste.
-Ja. Jeg holdt kontakten og fulgte med på arbeidet hennes så lenge jeg kunne. Mest med en av dem som jobbet for henne: Hun het Maria. Mor Teresa selv var litt vanskelig å komme inn på. Hun var litt sky og likte ikke at noen gjorde vesen av henne. Hun mente saken var viktig og ikke henne. Hun var veldig media sky og holdt folk litt på avstand.

Mor Teresa er som kjent etter sin død opphøyet til helgen i den romersk-katolske kirke.

- Hva har du tatt med deg fra din tid hos Mor Teresa i de prosjektene du har jobbet med siden?
- Drømmen var alltid å reise tilbake, men jeg ville ikke trives som nonne. Jeg tror Gud har andre planer med meg. Jeg har sett hos Mor Teresa at det er mulig å gjøre en forskjell. Jeg tenker at det er bedre å gjøre noe enn ikke noe. Lykkes man ikke første gang så kan det være man lykkes den andre eller tredje gangen. Jeg kan nok være like sta som henne for jeg gir ikke opp.

- I din hjelpevirksomhet baserer du deg også på gaver?
- Ja det er den eneste måten jeg kan klare det på og jeg håper dette intervjuet kan bidra til at hjelpeprosjektet får flere givere. Og mange er flinke til å gi.

- Du har bl.a. drevet en miljølandsby i Afrika?
- Den er basert på gaver. Nå har andre overtatt og driver videre dette arbeidet. Nå er det siouxindianerprosjektet jeg konsentrerer meg helt om.

- Hva driver deg?
- Det som driver meg er en sterk rettferdighetssans.