Testbilen fra 2012 har en 1,2 liters 105 hk TSI bensinmotor så stillegående og støydempet at jeg første gang parkerte bilen med motoren i gang.

Standardutstyr er antispinn og anti skrens, autohold bakkestartassistent, blokkeringsfrie bremser, klimaanlegg, cruise control og delt bakseterygg for å nevne noe. Regulerbar korsryggstøtte er utrolig nok ekstrautstyr sammen med et fett og flott Fender soundsystem med DAB-radio og stor basshøyttaler bak og multifunksjonsratt.

Mye er endret nå - også prisen. For prislappen begynner nå på tohundreogfemti tusen spenn. Dog nikkes gjenkjennende til flere nostalgiske designløsninger både utvendig og innvendig.

Kjørte daglig samme boble i 29 år
Med på testturen var min nære venn, nå avdøde pensjonert rektor Ernst Aslaksen fra Fevik. Han hadde en og samme blå Boble fra 1972 i sammenhengende 29 år. Så lenge som det var mulig å få nye reservedeler til bilen.
- Hva synes du om denne nye Bobla?
- Dette er en helt annen bil enn det jeg hadde. Jeg hadde for eksempel ikke varme i setene, men måtte sitte på tynne isoporplater for å holde varmen om vinteren fordi varmeapparatet begynte først å virke etter en halv times kjøring. Og motoren var ikke kraftig nok til å holde de øverste fartsgrensene på E 18. Slik komfort som dette var helt utenkelig på de gamle Boblene. Til gjengjeld var de gamle driftssikre, rimelige å reparere og prisgunstige - min kostet ny kr. 27.000 den gang.

Bobla i 1965
Bobla var en gang en populær, mestselgende familiebil. En bil det skjedde lite med designmessing fra år til år. Jeg husker spesielt de helsides avisannonsene for ny Boblemodell i 1965. Da med overskriften “Nå også med buet frontrute”. Jeg så selgere og kjøpere i butikkvinduene hos forhandleren ivrig bøyd over panseret for å sikte og sjekke om det virkelig var en “buet frontrute”. Og med godt syn og velvillig fantasi så jo de fleste at frontvinduet virkelig “buet ut” kanskje så mye som en hel centimeter om man la godviljen til og siktet nederst på vinduet.

Sportsbil
Familiebilen er for lengst overtatt av andre modeller hos Volkswagen. Boblevitsene passer heller ikke lengre i denne nye versjonen. “Gravid jernplate”? Dertil er designet nå blitt for tiltalende og vellykket.

På dagens modeller er linjene betydelig mer påkostet, oppgradert og finslipt enn det Volkswagens designere hadde budsjett til på 1960-tallet.

Dette er blitt til en linjelekker liten sportsbil - med en eim av nostalgi. Faktisk kan bilen også selges som en liten Posche slik den nå er designet.

Bobla har liten beinplass bak, men til gjengjeld takhøyde til personer opp til 1,80 m i lengde og bredde til to voksne i baksetet. Dette blir en meget populær konebil og en drømmebil for mange ungdommer.

Gi meg en rød eller gul Boble!
Brunfargen er en skikkelig nedtur på denne flotte Bobla. Etter å ha sett en gammel brosjyrens flotte og glade gul, rød og blåmetall-farger fatter jeg ikke at man kunne bestille en så tragisk, trist og mørk brunfarge som jeg ikke en gang vil ha på plentraktoren.