Resultat av bruk siden 2008:
Fujitsu Genaral Gulvmodell R-410A med utedel AOHV12LAC

  • Økt strømforbruk og dermed ingen miljøgevinst
  • Liten reduksjon i vedfyring-forbruket
  • Varme, men ingen besparelse totalt sett.
  • Tekniske problemer se første årene
  • Ikke tro at pumpene blir nyere og bedre.
  • Den er først nesten lydløs. Så bråker den mer og mer hvilket betyr at viftemotoren må skiftes igjen. Skal den være lydløs, men dette skiftes regelmessig.

Behagelig varme
Varmen fra varmepumpa er i første omgang jevn og behagelig. Huset som testes er på 255 m2 over tre plan med åpen trappeløsning. Varmepumpa er montert i kjelleretasjen og forsyner varme til det meste av huset oppover i etasjene i åpen trappeløsning.

Ved
Tidligere hadde vedovnen denne funksjonen. Vedovnen er imidlertid fremdeles i bruk på de kaldeste dagene. Som tilleggsvarme når pumpa ikke klarer å ta unna. Vedforbruket gikk imidlertid ned med ca. 25% på vinteren. Huset er meget godt isolert hovedsakelig med Rockwool som er den beste løsningene m.h.p. inneklima.

Støy
For å unngå støy fra ute-delen av varmepumpa inn i huset ble denne montert på hagemur under altan. Dette viste seg å være et vellykket valg. Støynivået er akseptabelt. Vi ønsket i utgangspunktet en større modell av samme type varmepumpe, men forhandleren mente vårt valg var for stor pumpe til dette huset etter besiktigelse. Derfor ble denne valgt som rett type varmepumpe til vårt hus. Det er åpenbart i ettertid at vi trengte større pumpe. Feilinformasjon - les inkompetanse - av forhandler er et problem i bransjen.

Strømforbruk
Forhandler forklarer hvorfor strømforbruket har øket med at ikke alle opplever å spare strøm ved montering av varmepumpe. Kun der det utelukkende ble fyrt med strøm er der gevinst på å installere pumpa. Altså var det forutsetninger i reklamekampanjen som ikke ble opplyst før den ble montert.

Strømmåling på varmepumpa viser at pumpa trekker ca. 1kwh i døgnet på måling i mars. Forhandler har imidlertid flere eksempler på at strømforbruket har økt i en bolig ved installering av varmepumpe, men det hørte vi ikke noe om før vi kjøpte den. Før kjøpet ble det derimot opplyst at man kunne tjene inn utgiftene til varmepumpe på tre til fire vintersesonger. Dette er åpenbart feil.

Ingen tekniske feil?
Samtidig er det nå undersøkt om det er teknisk feil eller feil innstillinger med varmepumpa hvilket det ikke er, påståes det.

Kjølemodus
Innstillingen av varmepumpa har flere representanter for firmaet prøvd seg på. Da det var snakk om strømforbruket stilte en representant for firmaet varme-pumpa over på såkalt “kjølemodus” med det resultat at det ble en kald trekk i huset. For å få omstilt pumpa til “varmemodus” var her tre representanter innom uten å få dette ordnet. Til slutt fant jeg ut av dette selv etter iherdige forsøk og mye lesning i bruksanvisningen. Dette illustrerer at pumpa absolutt ikke er enkel å betjene og at selgere av pumpene har for dårlig opplæring.

Tekniske problemer
Høsten 2009 oppstår nye tekniske problemer med varmepumpa. Elektrikeren bruker en halv dag på å skifte komponenter og søke etter feilkilder til hvorfor jordfeilbryteren i huset slår ut. Ingen tenker på varmepumpa i første omgang siden den er “ny”. Det viser seg imidlertid at varmepumpa er synderen. Dermed er det ny runde med en forhandler som så langt virker ganske bakpå når det gjelder det tekniske. Feilen viste seg å være en frostskade på ute-delen. En kappe rundt varmekabelen har sprukket - kanskje slurv ved montering?. Var det ikke slik at varmepumpa er tilpasset det klimaet den selges i?

Vi har imidlertid fått beskjed om å støvsuge filteret en gang pr. mnd. nå mens folkene som installerte pumpa mente det var nok med en gang pr. år. Dette har imidlertid ikke nevneverdig innvirkning på forbruket.

Ser vi på forbruket kun for januar og februar er forbruket for 2008 på 6164 kvh. for 2009 på 6566 kwh og for 2010 hele 7767 kwh. Nå var 2010 kaldere enn vanlig, men så ble det derfor fyrt med tre ganger så mye ved i tillegg til varmepumpa denne perioden.

Konklusjoner
Besparelsene og miljøgevinst med varmepumpe kan man se lagt etter. Alt etter tre sesongers bruk kan “myten” avlives: Påstandene om at en varmepumpe sparer så mye strøm at den tjener seg inn på 5 år er tull. Strømforbruket har økt betydelig etter at vi fikk varmepumpe også etter at undersøkelsesperioden er over. Investeringen vil aldri tjene seg inn og er derfor ikke som forventet.

Miljø
Det er ingen miljøgevinst i å installere en varmepumpe. Du sparer ikke strøm. Slik prisene nå utvikler seg på strøm hadde det i denne tidsperioden vært mer økonomisk å gå over til oljefyring. OBS: Oljefyring som kan gå på andre generasjons biodiesel som kommer på markedet i når vanlig fyringsolje fases ut. Som kjent er diesel og fyringsolje to navn på samme produkt. Derfor er bio-oljefyring et mer miljøvennlig alternativ. Fremtidens biodiesel lages av trevirke i Norge ikke palmeolje. Med oljefyring kan du fylle tanken når prisene er lavest.

Med varmepumpe er du prisgitt kyniske, samarbeidende strømleverandører som tapper ned vannmagasinene på høsten for å tjene mer på strømmen til deg når du trenger den mest på vinteren. I tillegg har økt etterspørsel etter strøm styrket prispresset etter at elektriske biler, ferger og fly nå fases inn i markedet.

Strøm er blitt en mangelvare i perioder og prises deretter. Varmepumpa virker dårligere jo kaldere temperaturen er ute. Det betyr mer strømforbruk og mindre effekt ved kaldere ute-temperatur.

Fremtid
Slik prisene har vært på strøm i undersøkelsesperioden hadde det vært mer økonomisk å gå over til oljefyring (som fremover kan fyres med biodiesel ) , solcelle eller aller best jordvarme. Nå er det lys i tunnelen ettersom det fremover blir billigere å kjøpe batteri til hus: Disse kan lades når strømmen er billigst på døgnet - f.eks. om natten - slik at total strømutgift går ned. Dette vil trolig utkonkurrere dyr investering i solcellepanel.

Ny teknologi utmanøvrerer varmepumpa.
Nå er det solceller på taket som tegl og batteri i huset som vil sikre den mest økonomiske varmen. Jordvarme og vindkraft er også alternativer. Pumpa kan være en del av dette, men hvem vil ha en så stygg installasjon hvis det ikke er nødvendig?

Tekniske data:

  • Forbrukertest: varmepumpe i enebolig
  • Kalitetstest på varmepumper

Forbrukertest av varmepumpe type: Fujitsu Genaral Gulvmodell R-410A. Tekniske opplysninger: Utedel: AOHV12LAC
Effekt: kjøl 3,5(0,9-4.0)
varme 4,5(0,9-6.6)
Varme ved -7C: 3,60
Lydnivå:
Innedel db(A): 22/29/35/40
Utedel 48 - 49 db(A)
Luftmengde:
Innedel: 570 - 600 m3/h
Utedel: 760 m3/h
Spenning/Fase/Frekvens:
230/1/50 v/-/Hz
Driftsstrøm:
Kjøl 4,4 A
Varme 5,5V
Effektbruk:
Kjøl: 0,94 ( 0,25-1,40)
Varme: 1,19 (0,25 - 2,15)
Styrekabel melom utedel og innedel: 3+1(jord)
Effektfaktor:
EER 3,72
COP: 3,78
Mål innedel: H600mm, B740mm, D200mm, Vekt 14 kg
Mål utedel: H540mm, B790mm,D290mm, Vekt 36 kg.
Mengde kuldemedie: 1050
Diameter kjøleledning (Væske/gass) 1/4” - 3,8”
Maks rørlengde 20 mm.
Pris ferdig montert i 2007 kr. 24.000,-