Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) er ei lita lefse av en lov. Men den rommer en paragraf (6-2) som kunne redde flere liv enn mange store bestemmelser. Denne loven gir hjemmel for å tvangsplassere rusavhengige i inntil tre måneder med låst dør. Hvert enkelt fylke skal sørge for at det er et egnet sted med ledige plasser.

Det første som kreves er at rusavhengigheten er omfattende og vedvarende.

Et eksempel kan være et overdosetilfelle av narkotika. Et annet er en alkoholiker som har mista jobben og tar kontakt med byens? bryggegjeng?. Men det kan og være en som ruser seg på tabletter og er full når barna kommer hjem fra skolen.

Videre kreves det at rusmiddelmisbruket skal ha skadet fysisk eller psykisk helse.

Etter min mening vil den relativt ufarlige hepatitt C, som mange sprøytenarkomane får, kvalifisere. Den mye omtalte ?fettlevra? (oppsvulmede leverceller som ved avholdenhet kan bli friske igjen) som alkoholavhengige får før eller siden (kvinner kanskje før?) vil også være nok til at dette punktet er oppfylt. Eller en narkoman 17-åring som har mistet et år i utviklingen sin, og er psykisk skadet grunnet dette, etter min vurdering.

For det tredje skal det være en sammenheng rus og faren for å forkomme. Dette punktet gir seg som oftest selv.

Men det fjerde punktet, som må være prøvd, er riktige hjelpetiltak. Dette punktet er det diskuterbare punkt. Personlig vil jeg mene at dersom frivillig innleggelse og avrusning har vært forsøkt noen ganger, samt polikliniske samtaler (hvor pasienten bor i sitt hjem hvis han eller hun har) og oppfølging i hjemmet er forsøkt noen ganger; så er punktet oppfylt.

Når de tre første kriterier er prøvd, og det er arbeidet tilstrekkelig med hjelpetiltak, så har ansvarlig instans innen sosialomsorgen rett til å fremme et hastevedtak. Deretter må samme instans fremme en sak for fylkesnemnda for sosiale saker. I denne nemnda sitter en legmann, fagmann og en jurist. De har rett til å bestemme at en pasient, eller kall det gjerne klient, kan tilbakeholdes i inntil tre måneder slik at vedkommende får mer tid til områ seg og eventuelt ta i mot mer behandling. De vil ofte bestemme at det skal foretas urinprøver av pasienten.

Min mening er at denne loven er for lite kjent. Jeg ville overlatt til fastlegene å være innleggende instans; slik de er i loven om psykisk helsevern. Og hjelpetiltakene bør være like fra kommune til kommune.

Tre måneder er kort tid i forhold til en lengre ruskarriere. Men etter min erfaring er det ofte nok, og en god mulighet for den rusavhengige til å få en ny start takket være dette hjelpetiltaket.