Karthago var en gang en stormakt. Nå er her stille…

Museet like ved har hauger med potteskår, mosaikk og bruksgjenstander fra mindre utgravinger. Trygt plasser i glassmontre…

Det er likevel det å vandre på ruinhaugene av Karthago som tiltrekker. Forestille seg gater med folkeliv drøyt to tusen år bakover i tiden, omkring 700.000 innbyggere, stolte bygninger opp til 7 etasjer høye og enkeltmennesker som strever med sin hverdag: Som torvkone eller geistlig. Som sjømann som går i land på havnen eller flittig skredder i en sidegate. Eller steinhoggere som flittig og møysommelig formet de vakre søylene som i dag ligger der på ruinhaugene. Her har dagliglivet gått sin gang som det fremdeles gjør andre steder.

Nå er her stille…

Olivenlundene. Gamle trær, plantet med respekt og presisjon i lik avstand til hverandre i alle retninger så langt øye kan se kilometer etter kilometer langs støvete og humpete landeveier. De eldste trærne påståes å være to tusen år gamle.

Oliven høstes i store mengder og eksporteres hvilket gir kjærkommen inntekt til et fattig folk.

Trinne magedanserinner med lokale orkestre.
Bord med puter og puffer som sitteplass.
- Prøv peppermyntete, Sir! Det er best mot tørsten.

Imamen roper fra sprakende høyttalere i Moskeen. Bønnetid.

Markeder med bruksting til kjøkken og jordbruk.
Araberfesser med dusk. Stedets mest brukte hodeplagg for far og sønn
Husredskaper utskåret i tre.
Keramikk.
Tepper.
Kopperkjeler, messing.
Tepper. Vakre håndknyttede tepper laget av kvinner og barn…
Hestemarked…
Basarer.
Frukt og grønnskar fra lokale bønder…

En pisk.
Selgeren nærmer seg med et hemmelighetsfullt smil;
- Du får god handel på den der i dag.
Jeg rister på hodet:
- Jeg har verken hest eller ku.
- Å nei unge mann. Denne skal ikke brukers på de kjære dyrene våre.

Jeg studerer pisken nøyere. Et solid, flettet handtak med flere tykke remmer av lær besatt med metallpigger. Jeg kan forestille meg at denne redskapen er temmelig hard mot den stakkars dyrepelsen som får smake pisken.

Selgere smiler lurt i den grå barten, tørker svetten av pannen og vinker meg fortrolig til side med fessen på snei. Ser seg rundt, peker på pisken og hvisker fortrolig:
- Beat bad ladies.
- Du spøker.
- Tro hva du vil.

Store til tider forblåste sandstrender er viktigste turistmål.

Stranden er det største turistmålet. Langstrakte til tider forblåste sandstrender med en og annen klatt fra kamelene som trafikkerer forbi med tilbud om rideturer.

?Spesiell pis for deg ?.
Teppeselgere dukker opp mellom sanddynene, bretter ut handknyttede tepper:
- Kjenn på kvaliteten.Jeg slår av ti dinar på prisen.

En smurning solbadolje sener dukker appelsinselgeren opp med bøtta full av nyhøstet fukt med blader.
En kamelfører kommer mot meg.
Smiler høflig og peker på blondina i reisefølget:
- Jeg byr deg to kameler for henne!
- To kameler?
Hun oppfatter tilbudet og sender meg et advarende blikk mens andre rundt oss spisser ører.
Det er fristende å erte henne litt.
Kamelføreren sløser ikke med tiden:
- Ok! Tre kameler. Det er god pris.
- Nei. Hun er verd mye mer enn det, spøker jeg.
Fra sidelinjen tilropes:
- Nå har du muligheten til å have i et ekte, tunisisk harem.
- Fire kameler! Jeg gir deg fire kameler. Det er overpris, men.
- Nei! Hva skal jeg med fire kameler i snøføyka på Gardemoen?
Jeg ser inn i to ivrige øyne.
- Åtte kameler! Har vi en handel?

Dette er ingen spøk. Mannen mener alvor. Og om han får ett håndtrykk nå så er det en handel og den er beskyttet av landets lover.

Les alltid UDs oppdaterte reiseråd før du reiser:

https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/id2413163/