Lamadans er den mest fargerike tradisjon i feiringen.

Hans Hellighet den 16 Karmapa er på det tibetansk-
buddhistiske klosteret Rumtek. Det tibetanske nyttåret begynner 27 februar, men feiringen begynner alt tre dager før. Da danser munker og lamaer i fagerike kostymer med symbolsk betydning.

Det mest ettertraktede stedet å feire det tibetanske nyttår er kanskje i Hans Hellighet Kamapas kloster Rumtek. Rumtek-klosteret er i Sikkim. En liten, men meget militarisert delstat i India på grensen mot Tibet, klemt mellom Nepal og Buthan.

Klosteret ligger i fjellsiden på over to tusen meters høyde med utsikt over en dyp dal til byen Gangtok, tidligere kongedømme Sikkims gamle hovedstad.

Lamadanser
Årets høydepunkt på Rumtek er nyttårsfeiringen. Feiringen samler legfolk fra fjern og nær til de fargerike lamadansene. Lamaer og munker blåser i små hornliknende instrumenter med vakre dekorasjoner i sølv og gull. De fineste draktene danses frem - med vakre broderier og brokader. Mest uøyenfallende er alle maskene - hver med sin symbolske betydning.

På gårdsplassen foran klosteret dundrer de store trommene etterfulgt av trompeter i forskjellige lokale varianter. Lamadansene er i gang.
Gårdsplassen foran klosteret er omkranset av en ett etasjes bygning som danner en kvaderatisk ramme om området. Taket over dette kvaderatiske bygget er flatt og fungerer som publikumstribune mens lamaer og munker danser på plassen. Lamaer er munker som har nådd litt lengre på den åndelige rangstigen.

Som tordenvær
På en varanda ved inngangen til klostertempelst sitter orkesteret med trommer, fløyter, symballer og de særpregede radongene - et flere meter langt sammenleggbart blåseinstrument av metall oftest kunstferdig dekorert i sølv. Musikken er monoton og fremmedartet. Trompeter og radonger kommer inn med ujevne mellomrom mens de store trommene - som minner om tordenvær - dundrer sakte og taktfast.

Lamaer og munker danser uten masker første dagen. Dansene har lite varierte bevegelser. De bortimot hundre deltakerne som danser er inndelt i grupper som avløser hverandre.

Dansene begynner hver dag klokken ti og varer uavbrudt av pauser til klokken 17.

Masker
Andre dags feiring har økt fantasi og fargeprakt: Nå danses det med masker. Symbolikken kommer nå sterkere frem i dansen. Maskene har dyrehoder, fuglehoder og djevelmasker med dødningenhoder. Symboler på krefter som arbeider for å rense ut dårlige handlinger fra området før det nye året kommer.

Buthanesiske kongehus
Tredje dagen fortsetter denne maskerte fargeprakten. Publikumsoppsluttningen er jevnt stigende. Selv det buthanesiske kongehus og de lokale politiske ledere er til stede: De er alle tilhengere av kamapa, hvilket sier litt om denne høye lamaens innflytelse - også politisk.

Smørfigur
En drøyt seks meter høy smørfigur er stilt opp midt på danseplassen denne tredje dagen. Den symboliserer den dramatiske, mytologiske figuren Mahakala og er utstyrt med en høy antenneliknende dekorasjon på toppen. Denne figuren brennes når dansene er over utpå ettermiddagen. Tibetanske legfolk tror det gir velsignelse å sikre seg deler av denne figuren. Det er derfor et problem for munkene å holde dem tilbake før brenningen.

Kroningsseremoni
Første nyttårsdag - etter den tibetanske kalenderen - feires med storslagen fest og kroningsseremoni i en ekstra pent og pyntet tempelsal dekorert med vakre thankaer - de karakteristiske veggmalerien innlemmet i brokader av tekstil. Her sitter stedets høyeste lama - Karmapa - på den høyeste tronen plassert mot veggen motsatt inngangen. Karmapa er øverste leder for Karjopaskolen - en av fire trosretninger i den tibetanske buddhismen. Ved hans side sitter de øvrige høye lamaer fjorten i tallet - kalt rinpocher plassert etter rang og orden: Høyden på tronen de sitter på avhenger av deres åndelige rang. Foran dem sitter klosterets 350 munker og lamaer foruten legfolk og pilgrimmer.

Syv hviledager
Lykkeønskninger og gratulasjoner preger seremoniene. Legfolket gir de helleige menn khadaer - en slags hvite silkeskjerf - som skikk er i den tibetanske kultur. Framfor Karmapas trone er stablet en mengde frukter og kaker som fordeles og fortæres ved seremoniens slutt. Her er mer enn deltakerne kan svelge unna, så de fleste kommer bærerne med hver sin kakestabel etter seremonien.
Nyttårsfeiringen er en anstrengende tid for lamaer og munker. De har derfor syv helligdager etter feiringen. Dette er de eneste hviledager de har hele året...

Velstående
Den tibetanske religiøse tradisjon blomstrer nå selv om håpet deres om å vende tilbake til et fritt Tibet fra eksilet i India blir mindre med årne. Legfolket er den økonomiske ryggraden i det tibetanske klosterliv over hele India - liksom skikk var i hjemlandet de flyktet fra på 1950-tallet. Etter at tibetansk buddhisme også har fått fotfeste i Vesten er en del av klostrene blitt relativt velstående. Utenlandske, tilreisende pilgrimmer på stedet bidrar med vesentlige beløp og bidrar dermed til å bevare denne spennende kulturen i indisk eksil.

Les alltid UDs oppdaterte reiseråd før du reiser:
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/id2413163/