Dette møte er ti år før H.H: Dalai Lama blir Nobelprisvinner.
Ikke-voldsforkjemperen, men først og fremst den politiske og åndelige lederen Dalai Lama setter seg smilende på en gul, polstret pute like foran meg, og ikke på den høye brokade-dekorerte tronen hvor han sitter under religiøse seremonier. Dette fordi han forbereder seg på samtale med sine gjester - i alt 60 europeiske pilegrimer. Stedet er det tibetansk-buddhistiske tempelet i Bodh Gaya.
Bodh Gaya i Nordøst-India er et hellig sted for alle buddhister. Det var her Buddha mediterte seg frem til sin visdom. Pilgrimmer kommer til Bodh Gaya fra alle verdens kanter hvor buddhismen har fotfeste. Dalai Lama, religiøs leder for det tibetanske folk, er intet unntak. Her er særlig hans religiøse rolle prioritert.
Før Dalai Lama kom til Bodh Gaya, ble plassen foran det tibetanske tempelet ryddet tor tiggere og selgere, deretter omhyggelig feiet for søppel, og til sist dekorert med lotusblomster tegnet på sanden med kritt. Flere militære og sivile sikkerhetsvakter plasserte seg i området.
Hans Hellighet
Kl 11.oo kom han i en amerikansk bil fra 1950-årne, ledsaget av soldater fra den indiske hær fordelt på jeeper og lastebiler. De sivile sikkerhetsfolkene i Ambassadors-biler - de lisensproduserte indiske personbilene som i praksis er gamle Morriser fra 1950 årenes British Leyland.
Bilen med en smilende og vinkende Dalai Lama ankommer det tibetanske tempelet. For anledningen dekorert med en mengde neonlys. Her skal Hans Hellighet - som Dalai Lama titteleres av sine egne - bo under sitt fire dagers besøk i Bodh Gaya.
Innsikt i mysterier
Hver kveld klokken 17 holder Dalai Lama puja, en religiøs seremoni ved Mahabodhitempelet: Tempelet er bygget på hellig grunn. Her fikk Buddha ifølge historien "opplysning" eller innsikt i livets mysterier. Dette tempelet er Bodh Gayas høyeste bygning og er utsmykket med vakre dataljer. Bak tempelet står det hellige bodhitreet over tronen der Buddha skal ha sittet for omkring 2.500 år siden.
Seremoniene foregår utenfor tempelet, og alle har ansiktet vendt mot treet og tronen der Buddha skal ha sittet.
Audiens
Mahabodhitempelet i Bodh Gaya, Bihar hvor H H Dalai Lama deltok i seremonier. Foto Gunnar Christensen. Redigert av Henning Jon Grini.
Dalai Lama gir audiensen for de europeiske pilegrimene på kort varsel tredje dagen. Han er en travel mann med tettpakket program hvor han ferdes. Det er en æresbevisning å få en slik audiens, noe pilegrimene demonstrerte ved å pynte seg. De venter i den fargerike storsalen som vanligvis benyttes til religiøse seremonier: Tempelet har usedvanlig vakre veggmalerier. I friske fager skildres det buddhistiske mahayana-budskapet som særpreger tibetansk buddhisme: Forskjellige sider ved Buddha, beskrivelse av de karmiske lover om årsak og virkning i verden - og forskjellige sider ved menneskesinnet.
Pilgrimmenes leder ga på forhånd beskjed om ikke å stille Hans Hellighet politiske spørsmål. Dette fordi Dalai Lama for dem først og fremst er den religiøse leder for den tibetanske religion, som de bekjenner seg til. Samtalen dreier seg derfor om religiøse og etiske sprørsmål.
Pilegrimene setter seg på gulvet - på puter og tepper som skikk er i tempelet. De venter på sin religiøse leder. I kor summer de sitt hovedmantra: Om Mani Peme Hung. Summingen stiger i styrke og intensitet. Et kaos av ulike stemmer i blandet kor. Brått blir det stille: Dalai Lama kommer inn sammen med munken som er tolk. Hans Hellighet er i strålende humør. På sin beskjedne, uformelle og imøtekommende måte hilse han oss alle velkommen på tibetansk vis.
En levende Buddha
Dalai Lama er for pilegrimene en levende Buddha. Et menneske som har nådd den dypeste erkjennelse og visdom. Han har avgitt løfte om å la seg gjenføde igjen og igjen til alle levende vesener er blitt frelst ut av verdens lidelser - til Nirvana. Han er den 14. i rekken av sine egne gjenfødelser, og regnes av troende for å ha åndelige krefter som kan hjelpe andre mennesker ved såkalte kraftoverføringer.
Dalai Lams tolk er for det meste overflødig. Med en stemme som varierer fra de dypeste til de høyeste toneskalaene taler han et utmerket engelsk:
- Jeg har selv mye å lære, men jeg er privilegert i forhold til dere européere siden jeg er tibetaner og kan lese de hellige tekstene på originalspråket, mitt morsmål. En språk- og kulturbarriere setter store grenser og gjør det tidkrevende og vanskelig å forstå og lære tibetansk buddhisme. Tålmodighet er derfor i stor grad en nødvendig kvalitet på den lange åndelige veien mot visdom, innsikt og erkjennelse.
Brorskap og nestekjærlighet
- Det er naturlig og riktig at alle mennesker søker å oppnå lykke for egen del - også vi. Vi har rett til dette. På den basis har vi vår menneskerett. Andre mennesker har de samme behov og holdninger, og alle har rett til det.
Viktigere enn å tro på gjenfødsel eller Gud, er å praktisere brorskap og nestekjærlighet, å hjelpe andre vesener - mennesker og dyr. Demokrati er for meg å tenke på alle - også minoritetene av mitt folk og andre folk. Egoisme skaper avstand til andre. Det tar tid å kvitte seg med egoisme og erkjenne andres behov. Hengivelse i meditasjon er bare en av flere midler som fører til brorskap og nestekjærlighet, sier Dalai Lama.
Voldsbølgen
En pilgrim er sterkt opptatt voldsbølgen i Vesten og spør hva Dalai Lama og vi kan gjøre mot denne.
- Tålmodighet og forståelse for menneskers manglende visdom og brorskap, svarer Dalai Lama.
Buddhistene tror at alle levende skapninger blir frelst. Gjennom mange gjenfødsler vil alle oppnå innsikt og visdom en gang, og dermed oppleve kjærlighet og brorskap.
Slik så han ut i 2019 - 40 år og en Nobels fredspris senere.
no.wikipedia.org/wiki/Dalai_Lama
Litteratur
- "Kunsten å være lykkelig. En håndbok i å leve", H.H. Dalai Lama/Howard C. Cutler, Arneberg Forlag AS 1999
- "Arbeid og lykke", H.H. Dalai Lama/Howard C. Cutler, Damm 2004
Les alltid UDs oppdaterte reiseråd før du reiser:
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/id2413163/