Synkretisme tolkes som religionsblanding. Betegnelsen på å forene forskjellige religioner eller religiøse oppfatninger. Betegnelsen ble opprinnelig brukt av Plutarch som betegnelse på fusjon av religiøs kult som fantes i den gresk-romerske verden 300 f.kr. - 200 e.kr..

Få eller ingen religioner kan sies å være fri for synkretisme, eller synkretistiske tendenser. For eksempel jødedommen tok opp i seg flere forskjellige ideer og ritualer fra andre religioner.

Når vi snakker om synkretistiske religioner så oppfatter vi begrepet synkretisme ikke så omfattende som bekrevet over. Vanligvis forbinder vi synkretistiske religioner med nyere religiøse dannelser som bygger på elementer fra forskjellige eldre religioner.

Eksempler på disse nye religionene kan være:

Nord- Amerika: Mormonene, Peyotekulter den såkalte Native Church of Amerika, De sorte muslimer, UFO-religionen.
Syd-Amerika: Umbanda og Kimbanda (Brasil)
Hinduismens område: Sri Aurobindo og Ashram i Pondicherry
Islam: Bahai (se egen artikkel)
Japan: De nyere religioner som kom på 1800-tallet f.eks Terri, Dmoto, konko-kyo
Og de nye religionen fra tiden etter den andre verdenskrig som f..eks. de tre lotusreligionene.
Korea: Ch on do kyo m.fl.
Vietnam: Cao Dai (se egen artikkel)
Indonesia: Cargo-kulter.
Afrika: Nyere messianske samfunn blant zuluer, xhosa og andre stammer

Eksempel på synkretisme:

Messianske religioner i Afrika.
De afrikanske religionene er i dag hovedsakelig islam, kristendom og de afrikanske stammereligionene d.v.s. de opprinnelige religionene på det afrikanske kontinentet. I tillegg til disse tre hovedgruppene finnes ulike synkretistiske religioner som vi kan kalle messianske religioner.

Denne religionsutviklingen har utgangspunkt i de afrikanske stammene og innebærer troen på en sort, afrikansk Messias. Denne Messias opptrer som en lykkebringer som formidler av en ny åpenbaring og stifter av en ny religion. Disse nye religionen baserer seg ikke på skrevne materialer, men på sanger, riter og danser.

De nye messianske bevegelsene er best undersøkt/dokumentert i Syd-Afrika, der de har oppstått som en utbrytergruppe fra en misjonskirke - som en reaksjon i sin tid på forholdet mellom misjonskirken og de kolonialiserende makthavere. Det første utbruddet fra misjonskirken skjedde i 1872. I 1960 fantes 2200 slike utbrytergrupper.. Disse er å betrakte som de afrikanske kristnes logiske svar på hvit diskrimineringspolitikk.

En av disse sektene er Nagareth Babtist Church som ble grunnlagt i 1911 av Isaah Shembe ( f. 1870). Han hadde hørselshallusinasjoner, noe som ble tolket som åpenbaringer. Hans karismatiske egenskaper gjorde han kjent, mer kjent enn de fleste slike ledere.

Forestillingen om en svart Kristus er å betrakte som en reaksjon mot apartheid og den økende selv-bevisstheten blant den svarte befolkningen. De svarte profetiske lederne for religiøse sekter betraktes som den svarte Kristus kroppslige stedfortreder. Svarte Kristus-figurer forekommer også i andre deler av Afrika, som profeter og grunnlegger av religiøse samfunn.

Karakteristika.
Synet på den profetiske leder og livsytringer skille seg fra kristendommen ved at det legges stor vekt på helbredelse ved siden av de tradisjonelle ting som dåp, nattverd og preken. Sykdommer som helbredes tenkes forårsaket av onde ånder som har besatt sitt offer. Dette er en form for djevelutdrivelse som er karateristisk for disse religionene. I forbindelse med "helbredelseskunst" er det forbud mot å anvende medisin som stammer fra de hvites legekunst. I kulten spiller vitnesbyrd om helbredelse stor rolle. Helbredelsesgudstjeneste kan i tillegg være dramatiske.

Emosjonelle elementer som ekstatisk fromhet og tungetale er sterkt fremtredende. Likeså spiller drømmetydning en viktig rolle: Drømmeopplevelsene betraktes som guddommelige åpenbaringer. Polygamiet er gjeninnført, noe som ble borte ved den kristne misjon. Religiøse samfunn har oppfattelsen av det dennesidige som en forsmak på himmeriket. Bevegelsen har et sterkt apokalyptisk trekk.

Det foregår en diskusjon om messianske religionen er en form for afrikansk kristendom eller en egen religionsform. Men ettersom disse religionsformene inneholder elementer av både kristendom og de tradisjonelle stammereligionene, velger jeg å kalle dem synkretistiske.

Hovedtrekk i de nye synkretistiske religionene:
- De nye religionene har tatt opp i seg elementer fra flere forskjellige religioner, og gjør krav på å sammenfatte det beste i de gamle tradisjonene for eksempel Bahai, Afrikansk Messias som ivaretar afrikansk kultur og dannet en front mot apartheid, Messias-forestillingene tilknyttet UFO-religionene kombinert med et mer moderne vitenskapelig verdensbilde.

• De nye synkretistiske religionene gir seg ut for å besvare de religiøse spørsmål i vår tid: En ny verdenssituasjon, med et integrasjonsbehov. UFO-religiones syn på det fysiske makrokosmos kontra menneskets plass i dette. Bahai som en universalreligion som skal passe i alle religioner. Svart Messias i Afrika - en kamp for afrikansk selvbevissthet.
• Typisk for de nye åpenbaringsreligionene er at de gir seg ut for å være universelle, og at de betrakter tidligere religioner som utilstrekkelige som for eksempel Bahai og UFO-religionen Svart Messias betrakter "de hvites religion" som utilstrekkelig, men er ikke en utpreget universalreligion.
• De nye religionene baserer seg på nye åpenbaringer grunnlagt på spesielle kallelses- eller oppdrags-opplevelser, noe som ofte understrekes i liturgien. UFO-religionene har besøk fra det ytre verdensrom, Bahai har de siste profetene med den reneste læren etc. Svart Messias er den Messias som gjelder Afrika i dag og som manifesteres i de religiøse lederne.
• Misjon: De nye religionene driver misjon. De prøver å utbre sin lære, ofte med nye kommunikasjonsmidler som massemedia etc.
• Politisk og sosialt engasjement: Peyotekulturen kjemper for indianernes frihetskamp, Svart Messias kjempet mot apartheid og afrikansernes frihetkamp. Bahai kjemper for fred og nedrustning, et felles verdensspråk, internasjonal domstol og fellesforbund/FN. UFO-religionen baserer seg på frykt for atomkrig som kan utslette vår klode.
• De nye religionene har oppstått uavhengig av hverandre i ulike åndelige, kulturelle og sosiale forhold. De er ikke like selv om de har flere fellestrekk og de befinner seg på forskjellige utviklingsstadier.

Man må kunne konkludere med at de synkretisktiske religionene er høyest ulike, men har tatt opp i seg elementer fra forskjellig eldre religioner. Dette gjelder nær sagt alle religioner. Viktig er også å være klar over at religionenes utvikling ikke er statisk, men dynamisk. Det skjer en utvikling hele tiden, fordi det her gjelder mennesker som praktiserer og som endrer religionen ettersom nye momenter kommer inn i deres forestillingsverden.