Hinduismen har gjennomgått flere rennesanser helt fra Upanishadenes tid og frem til i vår tid. Den siste rennesansen begynte i det 19 århundre da den indiske nasjonalismen ble styrket og det ble bygd opp universiteter, misjonsvirksomhet som for eksempel Rama-Krishna-misjonen og flere store orientalister sto fram.

Det som særmerker den nye hinduistiske rennesansen fra tidligere slike er at India er ikke lengre isolert fra resten av verden, man avhengig av verden politisk og sosialt. Dernest at India er ikke lengre bare hindustat. Hinduismen har fått konkurranse fra andre verdensreligioner. Og til slutt at det indiske samfunn har indre uro i visse samfunnslag.

Hvilke virkninger har denne rennesansen hatt på det indiske samfunnet? Det indiske samfunnet er så differensiert at det ikke har vært mulig å holde disiplin og respekt for rennesansens verdier. Likevel har der vært en utvikling i riktig retning. Som f. eks. høyere opplysningsnivå, utgivelse av flere viktige filosofiske skrifter m.m..

En av de viktigste årsakene til den siste indiske rennesansen er møtet mellom India og Europa under den britiske okkupasjonen av India. På slutten av 1800-tallet hadde britene stor påvirkning i India. En bortimot total makt som baserte seg på teknisk overlegenhet sivilt og militært. I tillegg hadde britene trolig verdens sterkeste flåte på den tiden. Britene gjorde også krav på å ha en religion som var både etisk, moralsk og sosialt overlegen overfor hinduismen nemlig kristen misjonspåvirkning.

Kulturkollisjon
Kulturkollisjon mellom Europa og India ga flere utslag: De to kulturene hadde bl.a. forskjellige syn på forandringer i sosiale forhold:

Hindu-synet gikk ut på at fortiden er bedre enn nåtiden. Verden utvikler seg fra det bedre til det verre, slik det er beskrevet i Satya-yoga. Gradvis har verdier blitt verre frem til vår tidsalder: Kali regnes som den verste tidsalder. Dette verdenssynet hersket som kjent i Europa i middelalderen.

Den vestlige kultur som kom til India trodde på fremskrittet. Dette syn ble særlig fremherskende etter Voltaire og Darvins utviklingslære samt den Industrielle revolusjon m.m.

Hvordan kunne så indiske tenkere og hindu-reformatorer klare å holde seg innenfor det indiske systemet? Ved at de påberopet seg å ta utgangspunkt i den indiske religion og kultur ut i fra motivet om å gjenreise den opprinnelige renheten, den opprinnelige perfekte tilstanden som samfunnet hadde glidd bort ifra.

Nasjonalisme
Inderne hadde ikke noen identifikasjon til noen nasjon slik europeerne hadde. De forskjellige deler av India så på hverandre som mer fremmede enn engelskmennene. Det indiske samfunnet hadde bygd opp et system av uniforme lokale ritualer og lover som bygde på det almene godtatte.

Det indiske samfunnet var ikke basert på likhetsprinsippet, men på kastesystemet , et hierarkisk system der straff varierte ut i fra hvilken kaste lovbryteren tilhørte; Høyere kaste ga mildere straff. I Europa var likhetsprinsippet begynt å utvikle seg etter den franske revolusjon. Den europeiske likhetstanken kom til India på et tidspunkt da kastene sto sterkt.

Kritisisme
Indiske filosofiske kritikere tok alltid utgangspunkt i de religiøse tekstene og deres autoritet. Den europeiske kritikken av samfunn og religion hadde ikke slike røtter. Dette snudde opp ned på det indiske utdannelsessystem. Vedaene og Puranaer ble nå kritisert og diskutert, noe som tidligere var tabu. Den kritiske vitenskapelige holdningen ble nå dominerende på alle samfunnsområder noe som medførte en rekke liberaliseringer og endringer i hindusamfunnet.

Det var særlig protestantisk misjonsvirksomhet som gikk løs på det indiske samfunnet under britisk styre. Dette arbeidet var preget av stor optimisme og det ble satset på utdannelsessystemet for å få menneskene bort fra hindutroen. Dette store kulturimperialistiske framstøtet til tross, var det hinduismen som seiret ved frigjøringen i 1947. Hinduismen kom styrket ut av dette.

Reformer
Hinduismens reform begynte innenifra i siste halvdel av det 19 århundre. En sentral figur var den mystiske yogien Sri Rama Krishna som ble legendarisk. Han fikk status som "hinduhelgen" og ble tilkjent å ha direkte utviklet Divine Grace - såkalt hellig ynde. Han fikk et sterkt tak på ungdommen, og hans mål var pågående og humanitære: Å finne en felles basis for hinduismen og å utvikle en nasjonal bevissthet. Stor betydning her hadde Vedanta, og det sprang en velutdannet hindumisjon ut av dette.

Bhagavad Gita hadde vært upåaktet i lengre tid. Nå ble Bhagavad Gita igjen et autoritativt uttrykk for hindutankegang. Boken har ennå i dag anseelse for å innholde åndelig sannhet av universell karakter og erfaring. Bhagavad Gita omhandler religionens vanskeligste problemer.

Bhagavad Gita forhold til kastesystemet
En vanlig oppfatning i hinduismen er den hierarkiske organisasjon av samfunnet basert på funksjoner og kvaliteter i kastesystemet, der samfunnet ble fragmentert og isolert fra hverandre. Bhagavad Gita hevder at den fireinndelte ordningen er ev guddommelig natur og støtter en sosial organisasjon, men den støtter ikke kastesystemet. Bhagavad Gita er et skrift om demokrati i ordets dypeste mening: Det funksjonelle synspunktet er at fremskrittet skal følges: Mennesker med indre kavliteter - såkalte ganas - må lede samfunnet, mens de andre må arbeide. Samtidig er Bhagavad Gita fremsynt: Læren om forandring såkalt dharma, krever at enhver tid må være åpen for nye behov.

Gandhi
Karma-yoga tolkes som uselvisk handling i verden til verdens beste. Karma-yoga utviklet seg på 1900-tallet og var utgangspunkt for en mer handlende holdning. Det å utbre hinduismen fremfor en mer passiv holdning som hersket tidligere, der hinduene ventet på en Avatar som skulle komme og gripe inn i verdensutviklingen når Gud fant det tjenelig.

Uselvisk tjeneste var Mahatma Gandhis livsholdning. Han så dette som sitt bidrag til å løse Indias problemer. Gandhi har skrevet kommentarer til Bhagavad Gita. Disse betraktes som hans personlige credo. Pasifisme var Gandhis våpen såkaldt Ahimsa - eller ikkevold på norsk. Gandhi tok avstand fra tanken om velferd til alle og pekte på idealet etisk riktig. De "moderne" hinduer på grasrotplanet fulgte Gandhis eksempel og brukte Bhagavad Gita som etisk guide.

Ny kultur
Konfrontasjonen mellom det indiske og engelske samfunnet sto på i 150 år og endte i 1947 ved en fredelig tilbaketrekking fra britisk side. India har fått flere demokratiske institusjoner fra denne perioden, som er blitt videreutviklet. Men India har også fått en ny kultur basert på egne røtter.

Den indiske reformen kan i hovedtrekk sammenfattes slik: Alle reformatorer holdt seg innenfor rammene av Hinduismen uten å danne sekter. Religionen ble hele samfunnet til del. Ikke bare enkelte kaster. Veda, Upanishadene og Bhagavad Gita ble oversatt til engelsk og det ble likhet overfor religionen. Regionaliseringen av det hinduistiske samfunnet og sosiale institusjoner holdt den nye reformen oppe rent praktisk. Eksempelvis endringer i lovgivningen for lavalder for ekteskap for kvinner - og lov og enkers rett til å gifte seg på nytt.