Fargepsykologien er viktig også i markedsføring. Flere spesialister på området hevder dette. Markedsførere og produktutviklere benytter kunnskapen om farger i stigende grad.

I hvilken grad norske markedsførere og produktutviklere er oppmerksomme på fargenes psykologiske betydning er undersøkt i en mellomfagsoppgave i massekommunikasjonssosiologi ved universitetet i Oslo.

Dagligvareprodusenter
Undersøkelsen omfatter dagligvareprodusenter i Oslo-området. Dette fordi dagligvarer omsettes i selvbetjeningsforretninger, hvor impulssalg antakelig forekommer hyppigst. Det er derfor rimelig å anta at fargene har betydning også innen dagligvarebransjen. Samtlige produsenter registrert i Oslo telefonkatalogs yrkesliste fikk spørreskjemaet til sendt. Av 38 bedrifter ga 30 svar på henvendelsen.

Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge i hvilken grad produsenter og markedsførere innen dagligvarebransjen analyserer de fargepsykologiske konsumentbehov på lik linje med de praktiske anvendelsesbehov produktene har.

Fargeforskning
A/s Fjordplast investerte alt i 1972 et betydelig beløp på fargeforskning før produksjon av nye båttyper. Fargeagenturet Edgar Küng i Sveits utførte analysen etter prof. dr. Max Lünchers farge- og formpsykologi.

Küngs metode gikk ut på å tilpasse produktets farge til produktets form og den eller de målgruppene produktet var beregnet på. I tilfelle plastbåter var faktorer som målgruppens alder og anvendelsesbehov avgjørende i analysen.

A/s Fjordplast var den gang en storbedrift med betydelige midler til rådighet. De fleste dagligvare bedrifter og firmaer i denne undersøkelsen er betydelig mindre og alle er i dagligvarebransjen hvor fargene antakelig spiller en like stor rolle - kanskje større?

Relevant
Fargepsykologien burde være relevant også innen dagligvarebransjen så lenge fargene henger nøye sammen med menneskers følelsesliv, opplevelsebilde og trivsel. Dette hevder tidligere formann i Norsk Fargeforum Urban Willumsen i sin fargelære.

Undersøkelsen hadde sju hovedspørsmål i følgene rekkefølge:

Først om firmaet legger stor vekt på fargeutvalget på produktet eller emballasjen.

Hele 28 svarte ja og en av dem la til: "En riktig farge er betingelsen for salg. Fargen må stå til produktet". En annen svarte: "Ja. Dette er meget viktig, og krever et stort arbeid med markedsundersøkelse og liknende".

Neste spørsmål var om firmaet hadde erfart at fargen på produktet har virket inn på salget. Hele 23 svarte ja, tre svarte nei og de resterende to "vet ikke". En av de positive svarte slik: "Ja, ny fargelov som bare tillater naturlige farger i næringsmidler har vært negativ. De ustabile naturfarger har resultert i reklamasjoner". En annen svarer slik: "Det er umulig å si om fargen isolert sett virker inn på etterspørselen, men for et produkts suksess eller fiasko".

Øke salget
Om bestemte farger kan øke salget av en vare til bestemte grupper kunder, f.eks. barn svarte hele 18 ja, fem nei og syv "vet ikke". Et svar lød slik: "I teorien ja, men vi har ikke prøvd i praksis". Et annet svar lød: "Ja, for eksempel fargeglad emballasje for produkter tiltenkt barn".

Derimot svarte hele 22 at de ikke har satset midler på forskning i fargepsykologi i markedsføringen av sine produkter. Noen svarte at reklamebyråer tok denne del av arbeidet. Dette må sees i sammenheng med at de fleste bedriftene i denne bransjen ikke er store nok til at de kan klare en slik forskning alene økonomisk sett. I de fleste tilfeller er det derfor grunn til å anta at deres viten om fargepsykologi i markedsføringen bygger på "prøving og feiling" .

Interiørfarger
Kan farger på bedriftsinteriøret for eksempel kontorer, butikklokaler etc. virke inn på trivselen og dermed fraværet hos de ansatte? Hele 18 svarte positiv på at farger på riktig måte kan virke inn på trivselen. Av disse kunne hele 13 vise til at forandringer av farger hadde hatt målbare positive virkninger på fravær fra arbeidet. En ja-svarer uttrykte seg slik: "Vi kan ikke vise til noe konkret, men utenlandske undersøkelser viser jo at fargene på arbeidsplassen har stor betydning for trivsel og også for følelsen av varme og kulde. Stor betydning hvor der er ansatt mange damer."

Om der er en kjønnsforskjell i opplevelsen av farger som sistnevnte svarer antydet, tok ikke undersøkelsen opp vurderingen av.

Forhåndshypotesen eller antakelsene på forhånd ble i alle fall bekreftet, nemlig at fargepsykologien er svært påaktet blant produsenter og markedsførere av dagligvarer i Oslo-området.

Om kjøpere av de sammen varene er like klar over fargenes innvirkning på deres valg er usikkert. Trolig er fargens psykiske innvirkning i valg av varer mest ubevisste hos konsumentene. Hvis dette er ubevisst har fargene en manipulasjonsverdi som ofte bare senderen og ikke mottakeren er klar over.

Har betydning
Produsentene mener fargene har betydning når vi velger våre vare dagligvarebutikken. Fargene er med på å gjøre en vare mer tiltrekkende enn en annen: Vaskepulver for eksempel har en rekke fargekombinasjoner som konkurrerer om din og min oppmerksomhet der de står på rekker og rad i selvbetjeningbutikken. Produsentene bygger ikke sine antakelser på individuelle favorittfarger, men på almen fargepsykologiske kunnskaper som f.eks. teorien om "varme og kalde" fargers samspill og innvirkning på følelser.

Problemstillingen kan virke noe forenklet: Selvfølgelig er farger bare en av mange faktorer som spiller inn ved kjøp og salg, men en viktig faktor det har undersøkelsen besvart.

Fargepsykologien er påaktet
Bedriftsundersøkelsen viser at fargepsykologien er påaktet i markedsføring og produktutvikling hos produsenter av dagligvarer i Oslo-området. De fleste produsentene gir inntrykk av å være oppmerksomme på at farger har en betydning i markedsføringen, men er noe tilbakeholdende med opplysninger som kan underbygge hva de hevder - selv om jeg i brev til produsentene ga uttrykk for ønske om fyldigs mulig svar. Vi kan i denne forbindelse ikke se bort i fra at dette kan ha sin naturlige forklaring i at det her er tale om dyrtkjøpt og/eller utprøvd know how som bedriftene ikke ønsker å gi ut til andre mens de befinner seg i en konkurransesituasjon, hvor det kjempes om markedsandeler.