Navnet er tibetansk: Khang Chen Dzod Nga. Fjellet består av syv tinder på samme fjellrygg. Den øverste av dem er Kanchenjunga og dominerer de andre tindene i høyde og berømmelse.

Verdensrekord
Darjeeling har en verdensrekord. En smalsporet engelskbygd jernbane fra 1881 sliter seg opp fra Siliguri i det indiske lavlandet - via en høyde - på 3.600 meter til endestasjonen Darjeeling drøye to tusen meter over havet. Sporbredden er 60 cm. Like før endestopp passeres verdensrekorden. Den heter Ghoom Station i 2.438 meters høyde: Verdens høyest beliggende jernbanestasjon på et gjennomgående jernbanespor.

Strekningen fra Siliguri på det hete, indiske slettelandet til Darjeeling er 82 kilometer. Toget bruker syv timer på strevet i bratt, kronglet sikk-sakk-stigning fra jungellandskap til te plantasjene som har gjort Darjeeling verdenskjent. To dampdrevne togsett fra 1880-årne peser, tøffer og tuter seg fortsatt tur-retur daglig i behagelig tempo gjennom et vakkert landskap. De samme lokomotiver og vogner som britene bygde sliter fortsatt: En opplevelsesrik, severdighet mange turister foretrekker fremfor den langt raskere bussruten.

Tre etasjer
Darjeeling har ca. 60.000 innbyggere. Regner vi med distriktene omkring øker tallet til en million. Foruten indere er borgerne buthanesere, nepalesere og tibetanere i tillegg til sikkimesere. Byen er bygd i fjellskråningen - liksom i etasjer. Tre etasjer skiller folk og sosial rang:

Øverst de fine hotellene, de pene villaene og butikkene bygd i engelsk stil. Her bor de velstående og turistene. Neste etasje er indernes: Spesielle indiske hoteller, butikker, kaffer og miljøer som i andre indiske byer.

Nederst og lavest på den sosiale rangstige bor de mest fargerike folkene etter antrekk å dømme: Nepalesere, Bhutanese og Tibetanere. Både menn og kvinner er fargerikt antrukket. De bærer vakre nasjonaldrakter og bor i byens dårligste boliger. Basarene og markedene er en opplevelse. Alt fra juveler, tekstiler, utskårne masker og annet håndarbeid i sølv, tre og stoffer - til grønnsaker, frukter, smør og selvfølgelig te. Lørdag og søndag er store markedsdager og Market Square er stedet. Her summer språkene hindi, bengalsk, nepalesisk, tibetansk og engelsk...

Stedet hvor det lyner
Øverste platået i byen heter Observatory Hill. Her sto det tibetanske klosteret som ga navnet til byen: Dorje Ling. Dorje betyr septer, men tolkes og oversettes også til lyn. Ling betyr sted. "Stedet hvor det lyner", kan Darjeeling oversettes til på norsk.

Britene har æren av at det ble en by. Det var den strategiske beliggenheten syd for Sikkim, mellom Bhutan og Nepal, som trolig betydde mest, da den første europeer kom hit i 1829. Siden gikk utviklingen slag i slag, til Campel la grunnlaget for treindustrien i 1841.

Klimaet i Darjeeling er velegnet for te dyrking: Sommertemperaturen varierer fra 15 til 9 grader celsius og mens vinter-temperaturen måler fra 6 til 1 grader. Dette minner lite om Indias klima for øvrig. Klimaet virket tiltrekkende på britene som stortrivdes i Darjeeling under okkupasjonstiden. De brakte England med seg i arkitekturen og på alle andre måter.

Eden
Darjeelings vakre botaniske hage er også en etterlevning etter britene. Den store, velstelte hagen er opprinnelig en gave fra bankmannen W. Loyd til Sir Ashley Eden. Eden laget her sitt lille eden av planter fra alle tenkelige klimaer.

Fjellbyen Darjeeling kalles Indias Sveits bl.a. fordi den er renere og penere enn de fleste andre indiske byer. Turistene er for det meste rike indere. De reiser til Darjeeling for å bleke seg i det "kalde" klimaet: Å være blek er status i India.

Nå har også Vestens turister kommet....

Les alltid UDs oppdaterte reiseråd før du reiser:

https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/id2413163/