Planen var å sette opp et landsted etter et rimelig nøkternt budsjett, men med alle de kvaliteter som man forbinder med et sunt hus. Et laftehus er i utgangspunktet et sunt hus, men vi ville heller ha en bygning som passet inn i kystmiljøet - altså et lite, tradisjonelt skipperhus.

Førevar
Føre-var-prinsippet er viktig når man bygger. Derfor gikk vi grundig til verks alt i planleggingen av hvor hytta skal stå på tomten og hvilke sunne bygningskomponenter den skal bygges av.

Tomten
Tomten har ingen høyspentlinjer eller transformatorer som kan gi elektromagnetisk stråling. Slik stråling kan gi alvorlige helseproblemer. Om høyspent hadde vært nær tomten er det klokest å beregne en avstand på minst 200 meter fra en slik linje og aller helst få strålingen målt. Flere oppslag i media dokumenterer stadig overhyppighet av kreft der bolig ligger nær høyspentledninger. Det er i dag bare "forskerne" betalt av kraftselskapene som offentlig tror høyspentledninger nær boliger er ufarlig - men tør disse "forskerne" selv bo nær en høyspentlidning eller en kraftig transformator?

Ut i fra føre-var-prinsippet kontaktet vi en geobiolog for å kartlegge vannårer på tomten slik at bygget ikke ligger på vannårer. Flere kilder peker på uheldige helsekonsekvenser ved å ha seng over ei vannåre. På fjelltomt ligger vannårene oftest i samme løp over lengre tid, men i sandgrunn kan vannårene flytte seg. Vår tomt var fjelltomt og da er det vanligvis kun sperengning som kan føre til at løpet for vannårene flytter seg.

Samtidig har flere eldre kilder helt tilbake til de gamle egyptiske skrifter og frem til i dag, fremhevet fordelen av å ligge med hodet mot nord eller øst. Når man planlegger et bygg fra starten av er det lett å ta hensyn til slike forhold. Vi engasjerte en geogiolog som laget et kart over den del av tomten vi ønsket å bebygge der vannårer, himmelretninger og meridianer var inntegnet. Dermed var grunnlaget lagt for en best mulig plassering av bygget på tomten.

Fra gammelt av observerte folk buskapen før de bygde: Der dyrene la seg ned for å sove bygde de. I tillegg tok de høyde for at huset lå i le for vær og vind.

Krypkjeller
Det ble ikke sprengt på denne tomten fordi spregning kan endre løpet for vannårer. Grunnmur ble støpt i stedet for sokkelbetong. Dette fordi en liten krypkjeller under bygget ga plass til mye: Både vannpumpe fra borrebrønn, samt feierluke og oppsamlingsbeholder til biodo med uttak samt redskapsbod.

Arkitekt
Arkitektarbeidet sto for tur. Vi kontaktet en Gaia-arkitekt som er spesialist på sunne hus. Vi ba om å få en vurdering av hva et ferdig tegnet bygg ville koste på tomten. Vi fikk til svar at arkitekten hadde et prosjekt i gang like i nærheten og kunne derfor lett svinge innom vår tomt og gi et tilbud uten at det ville koste oss noe. Befaring skjedde. Etter besøket fikk vi en solid, oppblåst regning på befaring, usannsynlig høye reisegodtgjørelser og et oppblåst utkast til hva det ville koste videre i prosessen å tegne huset. Vi så straks at dette var en arkitekt med et ekstraordinært næringsvett som var ute etter å tyne maksimalt ut av vårt lille bygeprosjekt. Og han var i tillegg meget besværlig å bli kvitt.

Vi tegnet selv hytta i samarbeid med byggmester. 68 m2 grunnflate med loft til soveplasser. Et bindingsverkhus der alle byggematerialer ble nøye vurdert. Boken "De siste syke hus" av Bjørn Berge var her svært nyttig.

Isolasjon
Inneklima i et bygg er viktig. Dårlig inneklima gir helseplager. Hvordan huset bygges er derfor av den aller største betydning. Dette fordi feil materialvalg og byggeteknikk kan gi deg og din familie alvorlige helseplager som astma og allergi for å ta et nærliggende eksempel. En rekke bøker ble lest forut for planleggingen (se oversikt under).

I utgangspunktet hadde vi tenkt oss Cellulose isolasjon i stedet for tradisjonelle isolasjons matter. Dette er en form for isolasjon laget av papir og som sprøytes inn i veggene etter at ytter- og innervegger er på plass. Mer kunnskap om celluloseisolasjon bl.a. på https://www.cbinorge.no/om-cbi-norge

I stedet for plast som fuktsperre brukes en spesialutviklet papp som den gang kalles Pades som nå er erstattet av damprens av ulike typer. Pades og Cellulose isolasjon markedsføres som en totalløsning. Damprens er et produkt som "puster", holder tett for fukt samtidig og som er et bedre alternativ enn plast som fuktsperre.

Radonmåling et viktig helsetiltak i boliger
Radon finnes i grunnen enkelte steder, er usynlig og kan gi kreft. Kreft som følge av radon er et stort samfunnsproblem få er oppmerksom på.

Salgsmelding på bolig skal inneholde opplysninger om radonverdien i boligen, men få meklere bryr seg om det. Enkelte har ikke hørt om radon. Er du på boligjakt så be om å få opplyst radonmåling i boligen. Ved utleie av bolig plikter utleier å presentere radonmåling av nyere dato. Radonmåling av vann i hyttebrønn og stråling som påvirker inneklimaet i hytta er en også en fordel å ha dokumentasjon på.

Du kan bestille radonmatter i gulvet når du bygger nytt hus. Enkelte hus-produsenter som f.eks svenske Alvbyhus har dette som standard i husene de leverer i Norge. Tiltak som f.eks tetting av sprekker i eksisterende hus kan dempe radon i huset. Dette må overlates til spesialister på dette. Ofte er radonplagen verst i kjeller og blir mindre plagsom oppover etasjene. Store områder av Oslo har radon-plager. Det finnes radon-kart over ditt boligområde. Snakk med kommunen eller sjekk nettstedet under. Du får kjøpt rimelige måleapparat til å måle radon i din bolig på nett. Mer informasjon:
www.nrpa.no/radon

Branntest
Vi ble imidlertid betenkt etter å ha testet flere isolasjonstyper på bålet: Testen gikk ut på å legge en bit av hver type isolasjon på et bål for å teste hvor fort de brenner opp: Dette fordi brannsikkerheten er viktig når soveplassene skal være i loftsetasjen. Vi hadde kun tilgang på Glava og Rockwool. Glava brant fort opp på bålet. Rockwool brant ikke opp fordi det ikke kan brenne. Det betyr i praksis dyrebare minutter til å komme seg ut hvis bygget skulle brenne om natten mens familien ligger og sover. Samtidig er Rockwool testet av Norges astma og allergiforbund og funnet å være et rent byggemateriale med hensyn på inneklima.

Versting
Glava Isolasjon - også kalt glassvatt - er og har vært en versting med hensyn på inneklima siden dette produktet kom på markedet på 1950-tallet. Vi i helping.no har fått rapporter fra en rekke familier som har måttet rive alle vegger i huset og erstatte Glava med Rockwool etter at barna har utviklet astma. En meget kostbar reparasjon. Straks Glavaen er borte blir barna bedre, får vi opplyst. Men husk å støvsuge de siste partiklene bort etter at Glavaen er tatt ut. På dagens marked koster Rockwool og Glave det samme: Det er derfor en gåte for oss i helping.no at Glava fremdeles finnes på markedet.

Rockwool
Vi valgte å isolere bygget vårt med Rockwool og brukte Pades som fuktsperre. Vi var i kontakt med leverandører av Pades på forhånd, men disse mente Pades bare kunne brukes sammen med Celluloseisolasjon. Vi tok likevel sjansen den gang - og etter mer enn 10 år med to hus bygget med denne kombinasjonen av Rockwool og Pades. Pades er nå erstattet av dampsperre på markedet. Imidlertid var vi svært godt fornøyd med denne kombinasjonen. Kun våtrom som badet har plast fuktsperre.

Furu
Vi Installerte også ventiler i alle rom og brukte ubehandlet furupanel, gips eller avgassfrie plater. Ubehandlet heltrefurupanlel ble brukt i både tak og vegger.

Furugulvet ble lakkert med en tyskprodusert miljølakk som skulle påføres i tre strøk. Dette ble byggets eneste store skuffelse. Da det tredje laget var ferdig viste det seg at lakken ikke ville tørke. Selv ikke etter flere års bruk var det helt gjennom tørt. Det dannet en klissete overflate som trakk til seg mye skitt og gjorde gulvene stygge og umulige å få rene. Løsningen var å slipe ned alle gulvene på nytt og påføre oljebassert lakk i flere strøk. En annen løsning kunne vært å ha furugulvet ubehandlet, men dette gjør gulvet noe mer besværlig å rengjøre.

Kledning og tak
Vi valgte liggende kledning. Utvendig behandling av kledning ble gjort med vanlig olje-dekkbeis. Taket fikk enkeltkrummede teglstein. Takrenner ble kjøpt i plast selv om stål er best. Dette fordi bygget var nær sjøen og saltvann i luften kan ruste metall-takrenner.

Helse og økonomi
Astmapasienter har vært på lengre besøk i bygget: Etter to til tre uker er plagene borte. Straks de kommer tilbake til sitt eget hus er astmaplagene tilbake igjen. Dette illustrerer inneklimaets betydning.

Det er god økonomi i å kjøpe sunne materialer til huset: Da trenger man heller ikke bekymre seg for at en ombygging senere vil gi problemer med at deler av huset er spesialavfall ved mulig riving. Spesialavfall blir som kjent stadig dyrere å bli kvitt fremover ved at avgifter på slikt er stigende.

I tillegg viste vårt prosjekt at det ble ikke dyrere å bygge etter sunne hus prinsippet. Men det krevet en god del kunnskaper fra deg som byggherre. De fleste byggmestere har ikke kunnskap om hvilke materialer i huset som gir godt eller dårlig inneklima. De velger oftest de materialer som er lettest å få tak i rimeligst og som lettest kan fraktes til byggeplassen. Et grundig forarbeid fra husbygger og en tett oppfølging under bygging er derfor viktig. Vi var heldig å finne en byggmester som hadde gjort dette før og forsto problemstillingen.

Etter 10 års bruk er vi meget godt fornøyd med dette huset på grunn av gode inneklimakvaliteter.

Byggmesteren som ble transportør
Vår leveranse med Rockwool isolasjon ble levert av en sjåfør som tidligere var byggmester. Han fortalte at han som byggmester ble syk av å arbeide med Glava og måtte derfor omskoleres til annet yrke. Nå kjører han og tar i Rockwool daglig og har ingen plager.

Sunne byggeråd kan gi deg en bedre helse.

Linker:
- Maling
https://www.jotun.com/no/no/b2c/products/interior/sens/index.aspx
https://www.naaf.no/tjenester/nyhetsbrev/
- Isolasjon
https://www.cbinorge.no/om-cbi-norge