Buddha forklarer lidelsesbegrepet på tre nivåer: Først at alt vi til vanlig oppfatter som lidelse slik som fødsel, sykdom, alderdom og død, ubehagelige opplevelser etc. er lidelse.
Dernest at en lykkelig følelse eller en heldig livssituasjon er ikke evigvarende. Det forandrer seg før eller senere, og når det forandrer seg så medfører dette smerte. Det mest betydningsfulle filosofiske aspektet ved lidelsesbegrepet er at det vi kaler et individ eller et "jeg", bare er en kombinasjon av alltid forandrende fysiske og mentale krefter ifølge buddhistene: Mennesket har altså ut i fra denne tankegangen ingen "sjel", fordi personligheten ifølge buddhismen er bygd opp av fem komponenter som alle er forgjengelige. Disse er form, fornemmelse, sanseoppfatning, vilje eller psykisk energi og bevissthet.

Buddhistene tror på gjenfødelse såkalt reinkarnasjon. Det beste et menneske kan oppnå er imidlertid ikke å bli gjenfødt, men å gå inn i Nirvana. Dette oppfattes som en total frigjøring fra lidelsen.

"Livstørsten"
Årsaken til gjenfødsel forklares med "livstørsten". Det innebærer begjær etter eksistens. Denne "livstørsten" har sin dypeste årsak i den falske ideen om selvet etter buddhistisk syn: At mennesket tror det har en sjel.

Gode og dårlige handlinger er med på å avgjøre senere liv (karma) og bestemmer hvor mange gjenfødsler et individ må gjennomgå før det oppnår Nirvana. En dårlig karma kan medføre at en blir gjenfødt i et helvete. En helvetesbeboer i buddhismen har ca. 272 forskjellige graderte helveter å velge mellom - halvparten varme og halvparten kalde, alt etter hvor dårlige handlinger plasseringen i helvete har medført.

Til forskjell fra kristendommen er ikke de buddhistiske helvetene evige, heller ikke tilværelsen som plante, dyr, menneske eller gudevesen.

Bare Nirvana ansees som evig, uforgjengelig og noe alle kan oppnå i buddhismen. For å oppnå Nirvana må individet gjennomgå tilværelsens forskjellige modningsprosesser for å bli så renset at det kvalifiserer for Nirvana.

Frihet fra lidelse er en form for adskillelse eller frigjøring ifølge denne tankegangen. Dette betyr at den såkalte "livstørsten" som tolkes som tørsten etter å eksistere i vår fenomenelle verden - opphører.

Hva er Nirvana?
Det er vanskelig å forklare hva Nirvana er i ord fordi det menneskelige språket er altfor fattig til å uttrykke den virkelige egenskap til den absolutte sannhet eller endelige realitet i buddhismen. Nirvana er den absolutte sannheten eller endelige realiteten for en buddhist.

Ord og symboler representerer ting og ideer som er kjent for oss. Disse symbolene gjør ikke og kan ikke inneholde de sanne beskaffenheter av selv "ordinære" ting. Det er derfor umulig å forklare Nirvana eller "frihet fra lidelse" med vårt menneskelige språk. Likevel forsøkes Nirvana forklart i buddhismen som opphevelse av begjær, hat og illusjoner. Synonym for Nirvana er altså "frihet".

Den absolutte sannhet for en buddhist er at det ikke finnes noe absolutt i verden. Alt er relativt, betinget og foranderlig. Det finnes ikke noe som ikke forandrer seg, noe vedvarende absolutt substans som et "selv".

Likevel er sannhet aldri negativ i denne tankegangen: Å realisere sannheten er å se tingene slik de er uten illusjoner. Dette er utslokning av livsbegjær, en frihet fra lidelse som kalles Nirvana. Nirvana er altså den endelige sannhet.

Hvis der ikke er noen sjel, hva realiserer da Nirvana? Der er ingen utenforstående kraft som produserer lidelsens oppståen eller opphør. Hemmeligheten i livet for en buddhist er således å realisere realiteten i tingene slik de er.

I nesten alle religioner er det aller høyeste gode oppnåelig først etter døden. Men Nirvana kan oppnåes i dette livet. Dette beskrives som levende fullstendig i nuet, mental helse, frihet fra egosentrisk begjær, hat. Likegyldighet og stolthet.

Nirvana er hinsides all logikk og tankeforståelse, men kan altså av den vise realiseres innenfor seg selv.

Veien til Nirvana
Den veien som fører bort fra lidelsen og til Nirvana, kalles i buddhismen "middelveien" fordi den avverger to ekstremer: Den ene ekstremitet er søken etter lykke gjennom sansenes eller kroppens tilfredsstillelse. Den andre ekstremitet er søken etter lykke gjennom selvydmykelse eller ved forskjellige former for askese.

Buddha erfarte ved egen innsikt denne middelveien, den såkalte åttefoldige vei, som gir kunnskap som via meditasjon og leder til ro, innsikt og opplysning m.a.o. Nirvana.

Denne åttefoldige vei er: Rett anskuelse, rett beslutning, rett tale og rett konsentrasjon. Alle disse kategoriene er svøpt sammen og hver hjelper til å utdype de andre.

De tre mest betydningsfulle ting i buddhistisk trening og disiplin er: etisk oppførsel, mental disiplin og visdom. Disse leder til en bredere forståelse av den åttefoldige veien. Etisk oppførsel er basert på den store forestillingen om universell kjærlighet og medlidenhet overfor alle levende skapninger på hvilken Buddha baserer sin lære.

Medlidenhet og kunnskap må utvikles likt. Medlidenhet er hjertets kvaliteter, mens klokskap er intellektets kvaliteter. For å bli "perfekt" må begge utvikles likt.