Sorg er en tilstand av opplevd tap. Man har måttet ufrivillig gi slipp på noe. Sorg er oftest forbundet med død, men kan også være tap av funksjonalitet ved for eksempel sykdom, invalidisering og alderdom, tap av arbeidssted, parforhold eventuelt med barn, m.m.. Akkurat som depresjon har sorg mange alvorlighetsgrader, fra ufrivillig tap og forandring med ubehagelig nyorientering, til psykisk invalidiserende håpløshet og mangel på mening i livet og livslyst.

Det som kjennetegner og definerer sorg fra andre psykologiske tilstander er at det er etterreaksjonen på en situasjon som har medført uønsket tap.

Sorg kan ikke forklares bort, det tapte kan ikke tilbakeføres, man er i en situasjon hvor det er nødvendig å akseptere det inntrufne og finne måter å leve videre med dette på. Den prosessen dette medfører er sorg og sorgprosessen.

Sorg og depresjon har symptomatisk/opplevelsesmessig mange likhetstrekk, men den utløsende årsaken er forskjellig. Sorg som ikke aksepteres bearbeides og integreres kan utvikle seg til fastlåst sorg, som igjen kan gå over i depresjon.

Mening med hendelser, eller mangel på opplevd mening og tomhet, er ofte en uttalt og avgjørende faktor i sorgbearbeidelsen. Mister man ett barn er mangel på mening ofte fremtredende. Dør ett eldre menneske vil spørsmålene mange stiller seg være annerledes, men tapet, tomheten og sorgopplevelsen kan være like stor, uten at forståelsen fra omgivelsene er tilsvarende. Mange kan da komme i den situasjon at de ikke opplever aksept fra omgivelsene på at de føler som de føler. Mennesker i sorg bør generelt ikke være mye alene til og begynne med. Det er kanskje en av de fasene i livet man trenger andre mest, og er mest sårbare uten forsvar og opplevd mestringsevne.

Undervurderes
Sorgen ved død etter lang tids sykdom eller alderdom undervurderes ofte fordi det er "ventet", men i realiteten er ikke noen "død før de er døde" og sorgreaksjonen kommer i ettertid, selv om man har fått en forberedelsesfase. I noen tilfeller som ved senilitet kan pårørende oppleve det som personen dør sakte psykologisk, rett foran dem i fysisk live. Dette og smertefull sykdom kan medføre også lettelse når døden inntreffer, som igjen kan medføre dårlig samvittighet i etterkant, fordi man ikke sørger "nok" eller på "riktig" måte.

Ved sorg kan alle slags følelser og tilstander oppstå. Alle følelser fra bebreidelser og sinne mot seg selv og andre personer, svik, etterpåklokskap, personlige komplekser og mindreverdighetsfølelse, apati, angst og mangel på kontroll. Hele det menneskelige spekteret av følelser og tanker kan aktiveres over ett tidsrom fra timer til dager, uker, måneder og år. Har man sterke negative følelser i forbindelse med tanker omkring avdøde/levende personer etter ca 1 ½ år, er det mulig sorgprosessen og bearbeidelsen har stoppet opp. Men det er ingen fasit. Vanligvis har det da vært uavklarte problematiske sider i det personlige forholdet. Etter for eksempel katastrofer og krigshandlinger kan traumene være så store at andre psykologiske reaksjoner og mekanismer som posttraumatisk stressyndrom kan aktiveres. Da repeteres og repeteres deler av, eller hele hendelsesforløpet, igjen og igjen. Psyken har "hengt seg opp". Disse tilstandene og fastlåst sorg krever profesjonell hjelp.

Kriseteori
Det har vist seg at alle mennesker gjennomgår lignende faser i opplevelsen av tap. Kriseteorien til Cullberg opererer med 4 faser, som ikke behøver å komme i denne rekkefølgen. De kan også hoppes frem og tilbake på, og går selvfølgelig over i hverandre. Dette varierer fra menneske til menneske og kommer an på person og hendelse. Denne fremstillingen er veldig generell og representerer derfor det mest vanlige. Kort presentasjon.

Sjokkfase. Tidsperspektiv timer/dager. Kjennetegnes først og fremst ved uvirkelighetsfølelse. Kan oppleves nesten som deltagelse i en drøm. Realiteten har ikke godt opp for en. Dette skjer ikke meg, eller sammenbrudd.

Reaksjonsfase. Tidsperspektiv dager/uker. Kjennetegnes først og fremst ved at alle følelser, tanker og adferd kan forekomme, ofte helt eller delvis ukontrollert.

Bearbeiding eller reparasjonsfase. Tidsperspektiv uker/måneder. Kjennetegnes først og fremst ved at opplevelsen(er) gjennomarbeides, tidligere faser og reaksjoner integreres, og de begynner å bli forstått og satt i perspektiv.

Nyorienteringsfase. Tidsperspektiv måneder/år. Kjennetegnes først og fremst ved ny begynnende fremtidstro. Livet begynner å falle på plass igjen, og man klarer å se fremover.

Livet kan gå videre
Alle disse fasene bør gjennomleves for at sorgprosessen skal bli psykologisk helbredende etter tapsopplevelsen, så livet kan gå videre. Forsering og fortrengning av følelser, tanker og hendelser fører fort til fastlåst sorg, psykiske og fysiske problemer i etterkant eller senere i livet. Søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer osv er vanlig ved sorg, uten at det er noe unormalt ved det. Lurer du på noe: Ta kontakt med legen din eller andre du har tillit til, som kan hjelpe deg eventuelt å sortere tanker og følelser, om nødvendig. Hvis ikke du trenger medisinsk hjelp er venner fine å ha. Nøl ikke med å kontakte andre mennesker. Ellers er det godt å flytte oppmerksomheten til andre ting, eller hyggelige ting. Det er alltid godt med en pause "time out" når livet er vanskelig.

For litt inspirasjon, ideer eller forslag til konstruktive gjøremål for litt problemfritt område, "Depresjon" og bøker om "Sorg" på helping.no

De fleste kommuner har også sorggrupper i forskjellig regi. Dette er ofte selvhjelpsgrupper med veiledning av fagpersoner etter behov. I disse gruppene treffer man personer i lignende situasjon og kan utveksle tanker og følelser med dem, eller høre andres opplevelser knyttet til sorgen deres. Gjennom gjenkjennelsen dette medfører kan for eksempel ensomheten og tomheten dempes og finne et mest mulig positivt utløp.