Verden er full av menneskeskapte problemer og konflikter. I skrivende stund har verden nettopp vært på randen av storkrig og det her i Europa til og med. Heldigvis ser det nå ut for å roe seg mellom Russland, Ukraina og Vesten.

Vi i Norge slipper heller ikke unna. Selv om det stadig er terroraksjoner i verden, har også vi vært rammet. Ulikheten i verden er enorm, men det er ikke ubetydelig her heller. Den kyniske jakten på profitt etterlater naturen og en drøss av mennesker i eksosen også her. Ja selv nabokrangler påfører samfunnet unødvendige rettsaker og uvennskap.

At ikke vi oppfører oss som medfølende mennesker koster vanvittig i menneskelig lidelse, samt at dyr og natur får svi. Dette koster også samfunnet enormt rent økonomisk.

Samfunnet sliter også med økende ensomhet og depresjon. Listen kunne vært mye lenger.

Samfunnet har stort forbedringspotensial.

For at fremtidens voksne skal slippe å vikle seg ut av problemer lik de vi har viklet oss inn i er det beste for barna at de lærer de viktigste verdiene i livet så tidlig som mulig.

Her er hva miljøforskeren David W. Orr sier i boken Ecological Literacy: Educating Our Children for a Sustainable World: «Verden trenger ikke flere ‘vellykkede mennesker’. Verden trenger desperat flere fredsskapere, healere, gjenskapere, historiefortellere og elskere av alle slag.» Vi må skape grobunn for menneskelige verdier så tidlig som mulig og det skjer dessverre i liten grad i dag.

Det er virkelig mye å ta tak i. Her er noe av det jeg gremmes over:
Jeg gremmes av at vold og frykt vises så til de grader i filmer, serier og spill. Samtidig undervises det knapt om det viktigste i livet og det som gir livet vårt mening – nemlig kjærlighet. Kunne man ikke lære litt om hva ubetinget kjærlighet er og hvordan vise det? Jeg gremmes av at barn og unge får mesteparten av sin seksuelle undervisning via porno. Hvorfor ikke lære elevene kjærlighetsfull sex uten skyld og skam og at kroppene våre er vakre og fantastiske.
Jeg gremmes av vår behandling av jordkloden. Kanskje vi burde fått undervisning i ansvar, som å forvalte og behandle jorden vår på en god måte? Kanskje vi burde fått undervisning om at det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv? Eller at jordkloden er en gigantiskselvopprettholdende levende organisme og at vi er en del av henne? Akkurat nå virker det som om det er en tenåring, Greta Thunberg, som lærer opp de voksne!

Hvor har det blitt av fag som tar for seg kjærlighet eller ærlighet? Hvorfor underviser vi ikke i toleranse, vennskap og empati? Hvorfor lærer man ikke om forskjellen mellom egoistisk og uselvisk oppførsel? Dette og flere viktige verdier bør få en plass i skolene.

Noe av dette undervises det i, men bare i svært begrenset grad. Innføringen av livsmestring i skolen nylig er et skritt i riktig retning, men mesteparten av fokuset er fremdeles på fakta og kunnskap. Dette trengs åpenbart, men ikke i så stor grad som nå.

Jeg ønsker meg et skolesystem som gjør mer av det motsatte, nemlig å trekke ut alt det skapende og kreative som jo allerede befinner seg i barna heller enn å proppe dem full av fakta og kunnskap som også kan glemmes. Barna lærer mer ved å finne ut av ting selv på en aktiv måte enn å bli presentert fakta på en passiv måte. Jeg etterlyser også mer undervisning som fokuserer på kritisk tenkning, spesielt i vår tid med så mye falsk informasjon. Dette har man da også innsett og som det nå skal satses mer på. Dette bør vi støtte opp under. Vi bør lære dem å stille kritiske spørsmål hvor de finner sine egne svar. Dessuten er det viktig at barna stiller spørsmål rundt den verden vi har skapt og utfordre dem på hva vi kan gjøre bedre.

Den faglige motivasjonen er minkende fra midten av barneskolen og det er færre som trives og flere som opplever å være ensomme. Kanskje vi skulle hatt mindre fokus på lekser, prøver, tester og eksamener som ikke bare skaper press, stress og mindre livsglede, men også usunn konkurranse med tapere og vinnere? Har ikke et barn like mye verdi uansett karakterer? Albert Einstein, en av vår tids største vitenskapsmenn, ble selv regnet som litt tilbakestående da han begynte på grunnskolen.

Det er åpenbart noe vi kan gjøre annerledes i skolen. Kunsten blir å få barna til å glede seg til å være der og ikke kjede seg. Og de må bli sett. Klarer vi også å få barna til å syntes det er gøy å lære noe, og en grunn til å lære noe, er vi på god vei. Kanskje vi kunne se litt mer til Finland som sies å være best i verden på utdanning hvor de har færre tester og lærerne har høyere status og lønn?

I stedet for å se på andre skolesystemer som konkurrenter må det jo være mye bedre å snakke sammen. Kan for eksempel Steinerskolen, Montessoriskolen og den offentlige skolen lære av hverandre og utveksle erfaringer? Hva med folkehøyskolene? Der stortrives jo elevene. Hvorfor og hva kan vi lære av dem?

Det må også sies at det foregår mye bra i de forskjellige skolene og det finnes utallige dyktige og engasjerte lærere som gjorde en solid innsats under pandemien. Barna er noen kreative sjeler med utrolig fantasi og skaperkraft som venter på å få uttrykke seg bare de får de rette betingelsene og mulighetene. For at alt dette potensialet skal utfolde seg på best mulig måte når de skal ut i verden er man avhengig av at barna får visdom og så gode verdier som overhodet mulig. Det ville for eksempel redusere mobbeproblemet ytterliggere og masse andre problemer i verden som vi sliter med i dag. Da må det legges til rette for det og skolen er en svært viktig og nøytral arena å gjøre det på.

Albert Einstein sa en gang følgende: «Fantasi er viktigere enn kunnskap». Jeg tenker vi trenger all den fantasi og kreativitet vi kan stimulere hos barna for å løse alle de utfordringene vi som mennesker og samfunn står ovenfor, samtidig som det vil bidra til et mer spennende og fargerik tilværelse.

Den spirituelle forfatteren Neale Donald Walsch har skrevet en del om utdanningen i tiden som kommer og at den bør fornyes. Den som vil lese mer om dette kan lese utdraget som er tilgjengelig her. Et kort sitat fra utdraget kan sees her:

På Jorden har dere skapt et samfunn der lille Per har lært å lese i førskolen, men han har

ikke lært å slutte med å slå broren sin. Og Kari har lært seg multiplikasjonstabellen og å

bruke kalkulator på et tidlig stadium, men hun har ikke lært at det ikke finnes noe flaut eller skammelig ved kroppen sin.

Han har også skrevet en omfattende bok om emnet i samarbeid med andre under tittelen: Conversations with God for Parents: Sharing the Messages with Children samt andre bøker rettet mot barn og tenåringer. Les mer om dette her.

Barna er fremtiden og det er de som skal arve jorden etter oss. Derfor er det vi lærer dem så uhyre viktig så ikke vi overfører våre problemer til dem. I tillegg er det viktig for vårt globale samfunn å forebygge problemer så de ikke oppstår og da er det å læremenneskelige verdier essensielt. Slik det er nå lever vi i et overfladisk og egosentrisk samfunn som har sterkt fokus på materielle verdier, mens det som virkelig betyr noe får for lite oppmerksomhet.

Jeg vet ikke om det er noe som er viktigere enn å gi barna våre en så god start i livet som mulig. Hvis ikke barna våre får en fantastisk start på livet er det vanskelig å skape en fantastisk fremtid. Vi burde derfor undervise barna våre mye mer om de viktigste verdiene i livet, om det å være menneske og hvilket ansvar vi har for hverandre og vår felles jord. Da hadde vi skapt et fredeligere, varmere og mer empatisk samfunn.

SKAPERUTDANNINGEN

Sitat: Alle lærere bør først undervise i menneskelighet, og deretter i et fag.
- Neale Donald Walsch
I boken Morgendagens Gud (Tomorrow’s God) utgitt av Cappelen Damm skriver forfatteren Neale Donald Walsch en del om fremtidens skole under det han har kalt Skaperutdanningen. Ifølge ham vil utdanningen, når den nye spiritualiteten inntrer, sette søkelys på det å skape og ikke kopiere. Det vil dreie seg om å vise unge mennesker hvem de virkelig er. Det vil dreie seg om å åpne dem for skaperen de har i seg. Det vil dreie seg om å la dem se og tro på seg selv som kilden til opplevelsen av og herredømmet over sitt liv. Det vil dreie seg om å få dem til å vende tilbake til sin egen indre visdom, og å oppmuntre dem til å utforme sin egen innerste sannhet. Det vil dreie seg om å vise dem hvordan de skal gjøre det.

Videre sier forfatteren at det vil dreie seg om å vekke barnas sinn, ikke døyve det, befri barnas sinn, ikke legge det i lenker, åpne barnas sinn, ikke lukke det. Det er ni viktige budskap i undervisningen som den nye spiritualiteten vil gi barna og som utgjør kjernepensumet de første årene av «skaperutdanning»:

1. Du er ett med alle og alt i universet – innbefattet Gud. Alle ting er en del av ett livssystem.

2. Siden du er ett med Gud, har du makt til å skape det du ønsker å oppleve i livet.

3. Du skaper ved hjelp av det du tenker, sier og gjør.

4. Det er ikke mulig å gjøre feil i skapelsesprosessen, og fiasko er en illusjon. Alt du skaper, er perfekt akkurat som det er – innbefattet du selv.

5. Når du skaper, tjener du formålet med livet ditt, for det er ved å skape du vokser og utvikler deg, og det er dette du og alle levende vesener er på jorden for å gjøre.

6. Livet selv er din beste lærer, og det har innebygde konsekvenser, men aldri avstraffelser. Straff er ikke en del av Guds plan, og har ingen plass i Guds rike. Det har alltid vært meningen at det skal være lett å lære – læring er faktisk prosessen med å huske det sjelen din alltid har visst. Denne formen for «læring» vil bli lystbetont når du bruker den erfaringen du nå har, til å huske så mye du kan om livet. Da vil du huske det du må huske, når du trenger å huske det, for å få livet til å fungere i fremtiden.

7. Prøv å aldri skade en annen person, ting eller et annet sted på noen måte, prøv bare å hjelpe andre og elske dem så godt du kan, særlig når de har gjort en feil eller noe galt. Hvis du kan gjøre dette, vil du gjøre omtrent alle du kjenner til dine venner, og når du trenger en, vil du aldri mangle en.

8. Det finnes nok til alle. Det skal veldig lite til for å være lykkelig, og den raskeste måten å skape lykke for deg selv på er å skape lykke for en annen.

9. Din aller beste venn er livet selv, siden det aldri tar slutt. Når den delen av livet som du tilbringer på jorden er over, vil det ikke komme noen «dommedag», ingen fordømmelse og ingen straff, men bare en anledning for deg til å gjenoppleve alle tanker, ord og handlinger i ditt liv og avgjøre om du, når du går videre til nye eventyr, ønsker å velge annerledes når du står overfor lignende omstendigheter. Valg er den prosessen du utvikler deg gjennom, og den prosessen som til syvende og sist viser deg hvem du virkelig er.

Sitat:

De gammeldagse skolene vil bli erstattet av «læringssamfunn» der elevene aldri mer vil bli delt inn etter alder eller kjønn, men danne naturlige interessegrupper, uavhengig av alder, kjønn, rase, kultur eller bakgrunn. - Neale Donald Walsch