Han kastet fra seg redskapen og løp til myra.

Der, nedsunket til livet i sort søle, var en vettskremt gutt som skrek og kjempet for å komme seg løs.

Bonden Fleming reddet gutten fra det som kunne ha blitt en langsom og fryktelig død.

Neste dag stoppet en flott vogn utenfor skottens beskjedne hjem. En elegant kledd adelsmann steg ut og presenterte seg som far til gutten Fleming hadde reddet.

”Jeg ønsker å betale deg tilbake”, sa adelsmannen. ”Du reddet min sønns liv”.

”Nei, jeg kan ikke ta imot betaling for det jeg gjorde”, svarte den skotske bonden og viftet bort tilbudet.

I det øyeblikket kom bondens egen sønn ut i døra til familiens rønne.

”Er det din sønn?” spurte adelsmannen.

”Ja,” svarte bonden stolt.

”Jeg vil inngå en avtale med deg. La meg få gi han den samme graden av utdannelse som min egen sønn vil få nyte godt av. Hvis han i det hele tatt likner på sin far, vil han uten tvil vokse opp til å bli en mann vi begge vil være stolte av.” Og dette gjorde han.

Bonden Flemings sønn gikk på de aller beste skolene. Han fullførte studiet ved St. Mary’s Hospital Medical School i London, og gikk videre til å bli verdenskjent som den berømte Sir Alexander Fleming, oppfinneren av penicillin.

Mange år senere ble adelsmannens sønn, som ble reddet fra myra, alvorlig syk med lungebetennelse.

Hva reddet livet hans denne gangen? Penicillin.

Adelsmannens navn?

Lord Randolph Churchill.

Hans sønns navn?

Sir Winston Churchill.