I San Francisco Chronicle for noen år siden var det et førstesidesoppslag om en pukkelhval av hunkjønn som hadde blitt innviklet i et nettverk av krabbetegner og garn. Hun ble presset ned av hundrevis av kilo med tegner som fikk henne til å streve med å holde seg flytende. Hun hadde også hundrevis av meter med tau tvinnet rundt kroppen både ved halen og magen samt et tau som skjærte henne i munnen.

En fisker fikk øye på henne rett øst for Farralone Islands (utenfor Golden Gate) og ringte en miljøgruppe for hjelp. Innen få timer ankom redningsteamet og fastslo at det stod så dårlig til at den eneste måten å redde henne på var å dykke ned og frigjøre henne, en veldig farlig operasjon. En klaps med halen er nok til å drepe en man. De arbeidet i timer med buede kniver og fikk henne til slutt fri.

Da hvalen så ble fri sa dykkerne at hun svømte i noe som så ut som lykkelige sirkler. Deretter kom hun tilbake til hver og en av dykkerne, og hun berørte dem en om gangen, hun dyttet dem forsiktig rundt – hun takket dem. Noen sa det var den mest vakre og utrolige opplevelsen i deres liv.

Den karen som kuttet tauet rundt munnen sa at øyet hennes fulgte ham hele tiden, og at han aldri ville være den samme igjen.

Av Mary Cox