Hele året seiler et skip daglig nordover og sørover fra hvert anløp langs den 2000 km lange kyststripen. Trolig verdens vakreste naturlandskap i fint vær. Dyktige sjøfolk fører skipene innenskjærs - en av verdens vanskeligste skipsleier særlig i hardt vintervær.

Men hva nå?

Turistskipene langs kysten er fremmedlegemer i de nordiske farvann. Hurtigruten derimot er hverdagen - selve livsnerven for en halv million mennesker langs kysten av Nord-Norge og Finnmark. Den er det sikreste og mest pålitelige kommunikasjonsmiddel uansett vær for mange små samfunn. Turistene opplever en nærkontakt med kysten og befolkninger som andre turist-tilbud ikke gir.

Men hva nå?

Hurtigruten var lokalbåten, en velkommen daglig gjest alle småsamfunn venter på: Innbyggerne møter opp på kaiene for å se hvem som reiser og kommer hjem - høre nyheter, få gods, post og alle livsnødvendig-heter. Hurtigruta er uunnværlig i disse strøk - og offiserene om bord er høyaktet.

Om sommeren kan turister opplever at lokale musikkorps spiller opp på kaien ved ankomst. Ungdommene på stedene kjenner alltid en eller flere av mannskapet om bord. En prat over rekka, mens karene på dekk losser og laster etter beste evne for å holde ruta. Reiselederen melder avgang og skipet kurser mot neste anløp.

Men hva nå?

Hurtigruterederiene mestret en vanskelig balansegang mellom lokaltrafikk og turistnæring. Nord for Bodø er skipene ofte overfylte i turistsesongen. Lokalbefolkningen føler nok ofte at turistene trenger seg inn på “deres skip”, men alle som kommer ombord bidrar til å sikre skipenes økonomi.

Turistene er på sin side frustrerte over å måtte konkurrere om plassene i salonger og på dekk. Oftest går det bra takket være hurtigruterederienes samarbeide om bussarrangementer i land. 11 forskjellige utfluktsalternativer langs den lange seilasen gir turister og andre passasjerer en viktig og spennende forandring: Blant dem er Nordkapp-tur, Tromsø-sightseeing, to dagers tur fra Kirkenes via Karasjok til Hammerfest, fra Harstad til Sortland med besøk i den velkjente Trondenes kirke, Trondheims-omvisning med besøk på Ringve musikkmuseum for å nevne noen.

Men hva npå?

I sommersesongen ansetter rederiene reiseledere. Ofte er dette studenter med gode språkkunnskaper. Reiselederen guider oftest bussturene og hjelper passasjerene til rette om bord. Dessuten arrangeres reiselederen “Neptun-fest” med “isdåp” etter å ha passert polarsirkelen med påfølgende “polarsertifikat”. Via høyttalere om bord orienterer reiselederen om passerende severdigheter.

I turistsesongen fra mai og ut september gjør hurtigrutene oftest små “avstikkere” så turistene får se Trollfjorden, hullet i Torghatten, fuglefjellet Sværholdtklubben, De syv Søstre, Peter Dasskirken med flere. Stadig passeres naturlandskaper som i sommersol eller midnattssol fortoner seg som en eventyrlig naturopplevelse.

Men hva nå?

De fleste turistene kommer fra USA, Canada, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Australiere, italienere, sveitsere, svensker og nordmenn er i mindretall blant rundreisepassasjerene. Nordmenn flest fra Syd-Norge valfarter til “Syden” og ikke til disse nordligste naturherlighetene som utenlandske turister står i kø for å oppleve. Etter NRK 2 sitt innslag om hurtigruten i 2011 er det øket interesse for denne fantastiske sjøreisen.

Men hva nå?