Retro design

  Aktuelt
  Alternativt
  Barnebøker
  Bil
  Bolig
  Bowrider
  Bøker
  Båt
  Charter
  Film
  Foto
  Fritid
  Helse
  Hjelpearbeid
  Hotell
  Mat
  Mental Helse
  Reise
  Religioner
  Slank
  Trafikkskade
  Ung
  Økonomi

 

  Redaksjon

  Annonser
  English
  Facebook
  Hovedsiden
  Innhold
  Kontakt
  Linker
  Om oss

 

 

Trafikkskade
Vi har nå samlet alt stoff som har relavans til trafikkskader og
trafikksikkerhet på en side slik at det blir lettere å finne fram: klikk her

På diskusjonsforumet vårt Helping Forum deltok Katrine Bråtane i 2004 på et nettmøte: Vi ble alle kjent med Katrine Bråtane gjennom medieomtalen av hennes kamp mot forsikringsselskapet IF etter en alvorlig ulykke som medførte uførhet. Mange av oss har fulgt nøye med i hennes kamp og beundret hennes utholdenhet og pågangsmot. Med den erfaring og kunnskap som hun etter dette har opparbeid seg gjennom denne lange prosessen er hun nå en resurs vi kan lære mye av. Vi har valgt å gjengi deler av nettmøtet mellom Katrine Bråtane og gjesteskribenten Simen:

  Skrevet: Tor Mai 20, 2004 8:36 pm Tittel: Selvterapi? 

Kjære Katrine!

Da din sak ble kjent i nyhetene ble jeg dypt grepet av din historie. Jeg satt nærmest å gråt foran Dagsrevyen ved tanken på den tragedien som rammet deg: Jeg tenkte at denne vakre, unge jenta skulle ha hatt en fysisk aktiv oppvekst liksom alle andre unge jenter - og så gikk det altså så galt. Fra egen trafikkulykke vet jeg hvor vanskelig det er å bli kvitt bitterheten og alle de tøffe tankene som gnager - hvorfor skulle dette skje meg?etc.. Det har derfor imponert meg stort at du fremstår som så positiv og glad og til de grader på offensiven i livet. Hvordan har du klart det? Jeg vil tro at det ikke bare er snakk om personlig styrke som du åpenbart har, men også en form for selvterapi?

Simen

 Skrevet: Lør Mai 22, 2004 8:16 pm Tittel: Litt av min erfaring..... 

Heisann Simen!

Dette innlegget kunne jeg ha svart mye på: Mange har spurt meg hvordan jeg kan være den jeg er, om jeg ikke er bitter og oppgitt. Jeg skal ikke rosemale livet mitt, men jeg har vært utrolig heldig. Da jeg skadet meg som 11-åring, var det veldig tøft. Tror kanskje det vanskeligste var ikke å kunne være sammen med familien og vennene mine, men måtte være på sykehuset. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt stor appetitt på livet. Liker å se hvor mye jeg kan klare og aksepterer ikke nødvendigvis grenser som er satt, hva som går og hva som ikke går. Kanskje jeg høres litt sær ut nå, men jeg tror at vi mange ganger lager grenser for å beskytte oss selv. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det kan gjøre en passiv.

I tillegg kan jeg være ekstremt sta, en egenskap som kan være ganske nyttig til tider.

Jeg har aldri valgt å gå i terapi. Kanskje er grunnen at det var så mye nytt å forholde seg til at enda en ting bare ble en for mye. Vet ikke helt. For meg var det eneste tenkelige å komme tilbake til samme klasse jeg hadde gått i hele barneskolen. Fikk høre på at jeg kanskje måtte begynne i ny klasse og ta femteklasse om igjen. Det endte med at jeg tok både femte og sjette på ett år. Og jeg klarte det. Jeg gir ikke opp med det første. Alltid har jeg vært omgitt med mennesker som har vært glad i meg og det gir trygghet. Dette er mye viktigere enn praktiske ting og man blir sterkere, tror jeg.

Jeg har vokst opp i kristen familie og vet at troen min har hjulpet meg mye. Når jeg har trodd at nå orker jeg ikke mer, har jeg våknet opp om morgenen og gjennomført ting jeg aldri trodde jeg skulle klare, som for eksempel høyesterett. Det er vanskelig å forklare. Kanskje synes du dette er noe sprøyt, et litt for enkelt svar. Uansett er det i hvert fall min erfaring.

En siste ting for denne gang som jeg ikke er sikker på om er positiv eller negativ er at jeg i mange år etter jeg skadet meg ikke hadde noe spesiell kontakt med andre i en lignende situasjon som min egen. Mange søker fellesskap med andre i samme situasjon, jeg har aldri følt noe sterkt behov for dette. Dette har vel ført til jeg av og til har gått en mer tungvinn vei enn nødvendig, men jeg har levd et liv hvor jeg har gjort det jeg har lyst til på de ?funksjonsfriskes? premisser, vil mange si. Kanskje har jeg det også. Føler meg ikke så funksjonshemmet, trenger bare litt mer synlig hjelp enn mange andre. Jeg tror mye ligger i hva slags innstilling man møter mennesker og utfordringer med.

Hadde vært spennende å høre hva slags erfaring du har! Koselig hvis du skriver igjen.

Det ble litt langt svar. Håper du får noe ut av dette.

Katrine




 Skrevet: Søn Mai 23, 2004 5:57 pm Tittel: "Selvterapi" for alle? 

Takk Katrine for et fantastisk godt svar - jeg blir i godt humør av å lese det: Du skriver med stor overbevisning og jeg tror du har helt rett. Tankene og holdningene til utfordringene er helt avgjørende for hvordan man møter hindringer og hvordan man klarer seg i livet. Det gjelder å jobbe med egne tanker og holdninger og bevisst tenke positivt og konstruktivt - det er din "selvterapi". Og i tillegg det viktige fundamentet det er å være omgitt av trygghet og kjærlighet hos sine nærmeste hvilket er en stor gave å ha. Det slår meg når jeg leser om dine opplevelser hvor stor betydning tankene og viljen har: - Problematikken blir liksom så strekt illustrert når det kommer fra deg i din situasjon. - Dette gjelder jo ikke bare for trafikkskadde, men for alle mennesker uansett funksjonsnivå. Jeg tror mange funksjonsfriske kan ha stor nytte av å lese det du skrev til meg. Fordi visdommen i holdningen til problemer egentlig gjelder alle: Dette gjelder selve "livskampen" - det å være til i et liv i en verden som stadig er i forandring og gir utfordringer. Det er fascinerende hvor stor kraft som ligger i tanker.

Har du noen gang vært inne på tanken å gi ut din historie i bokform?

Simen
 

 Skrevet: Tir Mai 25, 2004 8:00 pm Tittel: Enig med deg. 

Hei igjen, Simen!

Hyggelig at du fikk noe ut av det jeg skrev Ja, det er ganske fascinerende hvor mye innstillingen har å si, innstillingen man møter andre mennesker med og hvordan man møter større og mindre utfordringer i livet. Det er både skremmende, spennende og utrolig utfordrende på samme tid. Akkurat som deg så tenker jeg også at dette er noe som gjelder for alle mennesker, ikke bare noen typer mennesker. Hvordan vi ser på oss selv har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre. Hvis vi setter oss selv i bås, vil andre gjøre det samme og jeg tror kanskje ikke det er det beste utgangspunktet i noe tilfellet. Hmm. Tenker litt høyt jeg. Dette er et veldig spennende tema, synes jeg!

Når det gjelder min historie i bokform, så tror jeg ikke det. Kanskje skriver jeg noe når jeg blir 70 år med kort hår og hjemmepermanent. Tror ikke alt egner seg på trykk

Vi har alle våre erfaringer og jeg tror det er viktig å være oppmerksom på dem og bruke dem enten det er i jobb, i en bok eller bare i det vanlige livet. Spennende med mennesker, man lærer jo alltid noe nytt!

Katrine

Se også linken om nakkesleng - klikk her

Norske linker på trafikkskader og whiplash:

Nakkesleng

http://www.nhf.no/

 http://www.ltn.no

Svenske linker på trafikkskader og whiplash:

http://www.whiplashgruppen.info/

http://www.wrf.se/

Linker:
Kollisjonssikre biler redder daglig liv på veiene våre.
Sjekk test på din bil:

 http://www.euroncap.com

http://www.safercar.gov/

 

 

Hjelmpåbud i alpinbakkene?

Hvor mange alvorlige ulykker må skje i norske alpinanlegg før alle brukere pålegges å bruke hjelm?

Reiser

 

Hotell

 

Fritid

 

Foto

 

Helse

 

Økonomi

 

Bil

 

Bolig

 

Charter

 

Alternativt

 

Religioner

 

©
www.helping.no