Var vi forberedt på et flerkulturelt norsk samfunn?

Fremmede religioner i ungdomsskolens lærebøker på 1970 - 1980 tallet.

Hva gjorde det norske samfunn gjennom skoleverket for å forberede morgendagens voksne på et flerkulturelt samfunn på 1970-80-tallet? De som i dag er foreldre og oppdragere, opinionspåvirkere, stemme- og meningsberettigede: Disse foreldrene er kanskje ikke klar over at de gjennom skolebøkene har fått feilaktig kunnskap om fremmed religioner og kulturer. Skolebøkenes holdninger til fremmede religioner og kulturer er i dag med på å prege hele samfunnet.

Spørsmålet melder seg med styrke nå når vi ser de utfordringer innvandring stiller oss overfor i vårt samfunn i dag. Var skoleverket totalt uforberedt på disse oppgavene? Var det på et så tidlig tidspunkt mulig å forutse behov for å gi en bredere skoleopplæring om fremmede religioner og kulturer? Spørsmålet har ikke bare historisk betydning fordi de holdninger som ble skapt i 70 og 80-tallets ungdomsskole er en medvirkende faktor i dagens virkelighet: I våre holdninger, tanker og i våre måter å møte disse utfordringene på.

De problemer som avhandlingen peker på er beklageligvis mer aktuelle nå enn da de ble skrevet. Selv om innholdet i avhandlingen ble publisert i flere aviser, ble problemet ikke tatt alvorlig nok den gang.

Kronikken ?Fremmede religioner i skolen? i Aftenposten fra 26 februar 1982 (se lengre ned på denne siden) gir et innholdsmessig sammendrag av innholdet i Gunnar Christensens hovedfagsavhandling i religionshistorie ved Bergen Universitet:

Hovedfagsavhandlingen fikk følgende presseomtale av journalist og forfatter Albert Henrik Mohn i Morgenavisen 27 oktober 1982:

Skjerp dere, lærere

Av Albert Henrik Mohn

Gunnar Christensen: "Fremmede religioner i ungdomsskolens lærebøker." Bergen Universitet 1982

I de siste årene har vi fått en rekke minoritetsgrupper i landet vårt. Pakistanere og vietnamesere er to av dem. Begge kommer fra sørlige breddegrader og er preget av religion og kultur temmelig forskjellig fra vår egen.

Saklig informasjon om innflytterne kan bidra til å fjerne misforståelser og redusere de fremmedes isolering. Toleranse vokser ikke sjelden ut av forståelse. Med rette legges det derfor stor vekt på dette i Mønsterplanen for ungdomsskolen. Men oppfylles de gode forsettene?

Det er dette lektor Gunnar Christensen retter søkelyset mot i skriftet "Fremmede religioner i ungdomsskolens lærebøker". Han foretar en kritisk analyse av de mest brukte lærebøkene i samfunnskunnskap og religion i ungdomsskolen og påviser en rekke uriktige informasjoner, utelatelser og misforståelser.

Det munner ut i følgende konklusjon: "Lærebøkene i samfunnskunnskap beskriver de fremmede religionene på en dårlig måte". En godt underbygd dom.

Dette er et felt som det nå har vært vist altfor liten oppmerksomhet. Vi har en tendens til å feie disse problemene under teppet. Det blokkerer veien til en bedret forståelse mellom nordmenn og innflytterne.

Christensens avhandling er ord i rette tid. Den fortjener en stor leserkrets. Det er å håpe at den utløser en debatt om et viktig tema, og at de ansvarlige i undervisningssektoren tar imot utfordringen: - Skjerp dere lærere!

Tilbake til Gunnar Christensen

Til Hovedsiden: