Aktuelt
  Alternativer
  Barnebøker
  Bil
  Bolig
  Bowrider
  Bøker
  Båt
  Charter
  Film
  Foto
  Fritid
  Helse
  Hjelpearbeid
  Hotell
  Mat
  Mental Helse
  Reise
  Religioner
  Slank
  Trafikkskade
  Ung
  Økonomi

 

  Redaksjon

  Annonser
  English
  Hovedsiden
  Innhold
  Kontakt
  Linker
  Om oss

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tør du bruke nett?

Selv ikke en årvåken katt kan hjelpe deg når du er utsatt for datakriminalitet og identitetstyveri.

Foto: Hallvard Jore Christensen
Tekst Gunnar Christensen

PC-bruker oppdager ikke
Som hjemme-PC-bruker har du liten mulighet til å oppdage et data-innbrudd på din datamaskin: Du kan bli frarøvet koder og passord uten å være klar over det. Trusselbildet endrer seg stadig.

Datakriminalitet kalles på fagspråket "botnet" som står for robotnett. Eksempel på dette er når en kriminell styrer et stort antall "leiesoldater" som styrer andres datamaskiner. Opp mot 100 000 datamaskiner kan fjernstyres anonymt. Den enkelte maskin tappes for prosessorkraft. Virusvariantene forandrer seg så fort at antivirusprogrammene alltid er på etterskudd.

Hver fjerde PC er infisert
Minst hver fjerde PC er infisert uten at eieren er klar over det, hevdes det. Du utsetter deg alltid for en sikkerhetsrisiko ved å bruke PC og nettbank, konkluderer ekspertene: Selv om en nettbankbruker gå gjennom flere sikkerhetsledd hjelper det ikke hvis pc-en er infisert.

Bankene vet selv bedre
Bankene er fremdeles ivrige etter å forsvare nettbankbruk som sikkert nok overfor sine kunder. Men de vet selv bedre. Situasjonen er i praksis at bankene tjener stort på å la deg gjøre jobben selv på nett. Flere årsverk er rasjonalisert bort i bankene takket være vår nettbankbruk.

Kontroller derfor din konto nøye: Ser du uregelmessigheter så ta kontakt med banken så raskt som mulig og be om en forklaring.

 Gå over til brevgiro ved betalings-tjenester mens du venter
på bedre systemer enn nettbanker er i dag.

Bankene skyver risikoen over på kundene
Utviklingen i baknæringen går i retning av å skyve risikoen over på kundene. Bruker du brevgiro er det bankenes betalingssentral som har det fulle og hele ansvaret for å sjekke at din underskrift er rett og at de beløp som tastes er rett.

Ved nettbank sitter du selv med hele ansvaret og bevisbyrden om noen knekker koden din. Eller om du taster en null for mye når du betaler regningen i nettbanken.

Det samme var tilfelle da bankene sluttet med å tilby kundene sjekkhefte: En forfalsket sjekk hadde banken det fulle og hele ansvaret for å kontrollere at var ekte. Som kunde var du skadefri om noen forfalsket din signatur.

Når betalingskortene kom ble det i prinsippet kundenes ansvar om koden knekkes og kriminelle forsyner seg av din konto. Kunden sitter hele tiden med bevisbyrden når noe går galt med betalingskort.

Ved prisingen av betalingstjeneseter styrer bankene nå ditt valg av betalingstjenester over på systemer som gir bankene de største fordelene.
- Sjekkhefter er priset ut eller finnes ikke i de fleste banker.
- Brevgiro prises nå høyere og høyere.

Tenk først og fremst på din sikkerhet når nye tilbud om betalingssystemer introduseres. Det reklameres alltid med fordelene: Ulempene må du lete nøyere etter eller smertelig erfare. Undersøk vilkårene - særlig den delen som er med petitskrift.


 


 

Innhold


Økonomi

©
www.helping.no