Aktuelt
  Alternativt
  Barnebøker
  Bil
  Bolig
  Bowrider
  Bøker
  Båt
  Charter
  Film
  Foto
  Fritid
  Helse
  Hjelpearbeid
  Hotell
  Mat
  Mental Helse
  Reise
  Religioner
  Slank
  Trafikkskade
  Ung
  Økonomi

 

  Redaksjon

  Annonser
  English
  Facebook
  Hovedsiden
  Innhold
  Kontakt
  Linker
  Om oss

 

 


Helping-magasinet

Organisasjonsnr.
997604830

Kontakt
Annonse

©
Copyright

På nett siden 2001

Slik miljøsjekker
du boligen

Spesialeffekter og webdesign Hallvard J. Christensen

Straks du oppdager at huset ditt kan gjøre deg og din familie syk,
så vil dette bli av største betydning for deg.

Du kan gjøre mye for å forhindre at boligen du bygger blir en helserisiko for deg og din familie ved å øke din kunnskap om dette emnet.

Du kan med kunnskap om emnet miljøhus/sunne hus bidra til at din bolig eller arbeidsplass får bedre inneklimakvaliteter. Mange sunne hus-alternativer behøver ikke å koste mer.

På denne websiden får du betydningsfulle tips om hvor du kan søke kunnskap om sunne hus, råd til forbedring av huset og hjelp til å finne kilder til helsefarer i din bolig eller på din arbeidsplass.

Dette oppslaget er ikke ment som en fullstendig utredning omkring temaet sunne hus og miljøhus, men heller som en samling henvisninger til personer, bøker og weblinker som gir deg bedre innsikt i temaet.

Miljøhus kan defineres på mange måter: Hus som sparer energi, hus som har bedret inneklima, hus som er bygget av rene byggematerialer etc..

Fra boktitler, linker til andre websteder og personer vil du her kunne danne deg et godt bilde av denne problematikken og således få kunnskap slik at du kan forbedre kvaliteten i din bolig eller i den boligen du ønsker å bygge eller på din arbeidsplass.

 Elektromagnetisk stråling.

Mobilstråling

Nå kan du sjekke mobilstrålingen fra Telenor
og NetComs master der du bor på NRK nettside:
http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6951496

Vær klar over at stråling fra slike master kan virke inn på helse og trivsel der du velger å bo.

Råd: Ikke kjøp bolig nær slike master.

 Ressursbruk
  Økonomi

Bolig og helse.

Når du bygger bolig, næringseiendom eller hytte bør du vite mest mulig om de materialene du bruker i bygget. Dette fordi flere byggevarer i salg i dag kan gi dårlig inneklima og helseplager. Førevarprinsippet er derfor viktig for å oppnå et godt resultat. Det er også viktig hvor du plasserer bygget på tomten.

Bruk oljebassert maling og lakk inni huset og ikke vannbasserte produkter. Oljebasserte produkter gir bedre inneklima.

Boligen er for mange av oss den største investering vi gjør i livet. Det er derfor viktig at vi bygger et hus med materialer vi siden slipper å angre på at vi benyttet.

Råd om ressursbruk: Sjekk nøye de byggematerialer du velger til huset. Ofte vet ikke håndverkerne så mye om dette temaet så du må selv ta styringen ved å sette deg inn i byggematerialenes effekt på helse og inneklima. Bruk oljebasert maling inne og ut. Vannbaserte malingprodukter gir dårlig inneklima.

Råd om økonomi: Miljøfokus kan oftest være god økonomi. Sjekk derfor om du har det rimeligste tilbud innen bank og forsikring på: www.finansportalen.no
Sjekk om du har rimeligst strømtilbud på: www.konkurransetilsynet.no
 Sjekk om du har det rimeligste tele- og mobil-tilbudet på: www.telepriser.no

Nils Skaarer.
Dr. scient i ressursbruk på boliger
Aktuell bok: "Mer bolig for pengene, ideer til miljøvennlige boformer".
Landbruksforlaget 2001.
Tema: Ideen rundt en bolig, stedet, tomten. lokalisering, funksjoner, energi, materialer, inneklima, avfallsproblematikken, vannforsyning, etc.
Forfatteren er utdannet anleggsgartner og landskapsarkitekt samt dr. scient i ressursbruk på boliger,

 Helse, inneklima og sunne byggematerialer
 Miljøhus og arkitektur

Miljøvennlig isolasjon

Råd:
Vær førevar og velg miljøvennlig isolasjon
som gir deg et godt inneklima.

Skal du kjøpe brukt bolig eller bygge nytt bør du forsikre deg om at der ikke er Glava islolasjon i veggene. Glava Isolasjon - også kalt glassvatt - er og har vært en versting med hensyn på inneklima siden dette produktet kom på markedet på 1950-tallet. Se heller etter hus med Rockwool eller annen alternativ isolasjon.

Vi i helping.no har fått rapporter fra familier som har måttet rive alle vegger i huset og erstatte Glava med Rockwool etter at barna har utviklet astma. En meget kostbar reparasjon. Straks Glavaen er borte blir barna bedre, får vi opplyst.

 Installer også ventiler i alle rom og bruk aller helst panel, gips eller avgassfrie sponplater.

Unngå også plast som fuktsperre i størst mulig grad på nybygg. Bruk i stedet Pades. Et godt naturprodukt som "puster" og holder tett for fukt samtidig.

Vi i helping.no har bygd to hus med Pades/Rockwool. Etter 8 års bruk er vi meget godt fornøyd med denne kombinasjonen. Det eneste stedet vi har benyttet plast som fuktsperre er på gulv og vegger i baderom.

( Pades føres ikke av mange byggevareforhandlere her i landet. Derfor gir vi tips om hvor dette kan kjøpes: Pades forhandles av Eide Miljøbygg AS - 5445 Bømlo, Telefon: 53 42 45 10 - Telefax: 53 42 46 30, mobil 90 67 75 84 ved Erling. E-post: eide.miljobygg@c2i.net.)

Link:
Miljøhus selvforsynt med energi:
www.nrk.no/livsstil/slik-skal-de-fa-gratis-strom-1.11490524


Om miljøhus/konsulenthjelp:
Norges Astma- og Alleriforbund (NAAF)
Web: www.naaf.no
Klikk deg inn på "Inneklima".
Inneklimakontoret hos NAAF gir deg råd: E-post: inneklima.kontoret@online.no
Tlf. (+47) 75 52 60 35 / fax (+047) 75 52 55 15.
NAAF - har utgitt en nyttig håndbok om sunne hus/inneklima:
Aktuell bok: "Sunne hus". Boka kan bestilles på NAAFs webadresse og inneholder viktige byggeråd. Den er velegnet som en førstehåndsintroduksjon til emnet.

Bjørn Berge/ Arkitekt/forfatter.
E-post: bjoern@gaiaarkitekter.no
Aktuell bøker: - "De siste syke hus", Gyldendal Norsk Forlag 1990
- "Bygningsmaterialenes Økologi", Gyldendal Norsk Forlag 1992
(også i helt oppdatert engelsk utgave 2001)
Boken - "De siste syke hus" er en grundig gjennomgang av sunnehus- problematikken. Den inneholder bl.a. en oversikt over byggematerialenes sunnhet.

Chris Butters og Finn Østno
Aktuell bok: "Bygg for en ny tid", NABU, Oslo 2000
Tema: 127 norske bygg beskrives. Alt fra offentlige bygg til skolebygg, bolighus og hytter. Boka bestilles hos NABU, på e-mail nabu@arkitektur.no
Websted beskriver NABUS virksomhet og kopetanse. På link herfra oppgis tips på flere bøker om emnet.

 Høyspent og transformator
 Plassering av huset på tomten
 Geobiologi og vannårer

Høyspent gir helsefare

Før du kjøper hus, hytte eller byggetomt så sjekk høyspentledninger og transformatorer. Ligger en høyspentledning nær eiendommen du vurderer å kjøpe så vær på vakt.

Husk at også vann leder strøm: Vannårer under huset kan være i kontakt med en transformator. Dette kan du også få hjelp til å sjekke.

Det er mulig å måle den elektromagnetiske strålingen fra slike anlegg: Du har ikke råd til å la det være. Det gjelder din og din families helse. Det er dokumentert at elektromagnetisk stråling fra høyspent kan gi øket risiko for kreft og hjerte-karsykdommer.

Alle høyspentmaster og transformatorer er skiltet med høyspenning. Så sjekk ditt nærområde.

Mange ragerer på at offentlige myndigheter fremdeles tillater boligbebyggelse under og tett opp til høyspentledninger, mens det naturlige hadde vært å sette en grense på for eksempel 200 meter fra slike anlegg.

Vi har sett flere reportasjer gjennom årene fra eldre boligfelt ved høyspenttraseer der det er registrert overhyppighet av kreftdødsfall: Hvorfor ikke ta høyde for at dette gir økt helserisiko?

Råd:
Finner du høyspentledninger nær tomten så vær skeptisk. Bestill målinger av strålingen, men ikke hos dem som eier mastene da linjeeiere bagatelliserer dette. Se på listen under. Sjekk også om der ligger høyspentledninger under jorden nær tomten. Opplysninger om underjordiske kabler fåes på Teknisk etat i kommunen. Vannårer i kontakt med høyspent kan lede strålingen under tomten og gi helseproblemer. Sjekk vannårer. Vannårer kan sjekkes ved målinger eller ved bruk av kvist. Slik stråling gir økt kreftrisiko.

Sjekk listen under hvor du kan få hjelp til å måle den elektromagnetiske strålingen på ditt hjemsted:

M. Lande/ cand. scient
Adr. Verdens Ende, N-3616 Kongsberg.
Tlf: (+ 47) 32 72 47 97
E mail: lande@c2i.net
Nyttig informasjon om temaet miljøvennlig bygging/sunne hus:
www.sykavhuset.no
Aktuell bok:
"Helsefarer ved dagens boliger", kompendium av Morten Lande.
Bestilles hos: Syntax AS , Verdens Ende, 3600 Kongsberg.


Konsulentbistand:
Har du alt fått helseplager som kanskje kan ha sammenheng med ditt hus:? På denne linken finner du en kort beskrivelse av et firma som kan oppspore helsefarer ved boligen og gi forebyggende råd:

Walter Kraus/ Geobiolog.
Websiden er et nettmagasin om Kraus tilbud. Bl.a. utfører Kraus miljøtest av boliger, lokaliserer vannårer og måler elektromagnetsik stråling. Under linken "rådgivning" gies fyldig informasjon om geobiologiske undersøkelser.
Konsulentbistand: adr. 4532 Øyslebø. Tlf. (+47) 38 28 77 80
E-post: w-krau@online.no
Kartlegger vannårer og globalgitter på oppdrag.

 

 

Innhold

Mobilstråling

Ressursbruk og økonomi

Høyspent gir helsefare

Helse inneklima og byggematerialer

Høyspent og vannårer

Sjekk avløpsrørne

Lysbrytere en sikkerhetsfaktor?

Velg dusjkabinett

  Rørleggerfag:
Nytt dobbelt rørsystem

  Elektrikerens råd:
Sparepæren er
ikke alltid best.

Bolig

  Boligleie
  Miljøhus
  Bygge miljøhus
  Skatt
  Studentguide
  Stopp telef.salg
  Varmepumpe
  Miljøsjekk bolig
  Mobiltelefon
  Hus Bangladesh
  Landmåling



Tips om huset:

Sjekk avløpsrørene slipp fuktskader

Nyere hus har avløpsrør i plast. Dette krever tilsyn av deg som bruker. Mens eldre løranlegg holder seg tette skrur plastrørene seg opp gradvis ved bruk.

Du må derfor ettertrekke disse for å unngå lekkasje. Sjekk derfor avløpsrørene jevnlig under vaskene på kjøkken og bad. Lær deg hvordan de skal ettertrekkes. Det kan spare deg for dyre lekkasjer.

Lysbrytere en sikkerhetsfaktor?

Det finnes på markedet lysbrytere som avgir et svakt lys når lyset er slått av. Dette kan være en sikkerhetsfaktor i forbindelse med brann og andre situasjoner der du raskt trenger å finne lysbryteren. Denne løsningen er ubetydelig dyrere enn de tradisjonelle lysbryterne.


Velg dusjkabinett bedre fuktsikring

Frittstående dusjkabinettet kan være en god sikkerhet mot fuktskader i baderomsveggene. Ikke alle løsninger med dusjvegger i en krok av badet er like tette. Sansynligheten for fuktskader og dermed dårlig inneklima uten dusjkabinett er også avhengig av godt eller dårlig håndverk ved bygging.

Rørleggerfag: Nytt dobbelt rørsystem ikke bedre?

Nyinstallasjoner av rør-leggerarbeid i hus er blitt betydelig dyrere etter at det kom nytt regelverk som krever doble vannrør i hus.

 Man kan spørre seg om ikke dette systemet vil få en kortere levetid enn planlagt:

Slår snekkeren en spiker i veggen der rørne er, bli det like gjerne lekkesje gjennom to rør som ett
rør, hevdes det.

Uansett vi huseier betale
et betydelig dyrere vann-instalasjon enn tdligere
uten å føle at sikkerheten
med dette er blitt bedre; Fordi det nye systemet krever også en rekke flere rør i veggen og da øker også sansynligheten for en eller flere spiker i røret.

Systemet med doble rør kreves straks det er snakk om nyanlegg i hus ved påbygging og nybygg samt større ombygginger.

Fagfolk vi har snakket med spår dette systemet kort levetid: Mye penger og masse unødvendig montasje av vann-sikringsskap m.m.:

- Det skal bli lettere å finne lekkasjen, sier de som tror på dette systemet - mens tvilerne spår flere vann-skader fordi veggene er fulle av unødig mange rør.

Rørleggeen øker sin omsetningen dramatisk
 på de nye reglene.

Elektrikerens råd: Sparepæren er
ikke alltid best.

Mange skifter til spare-pærer for å spare strøm.
På belysning utendørs er sparepæren god å ha,
men inne er det verre. For sparepæren er egentlig et lite lysrør og den oppfører seg også slik. Det betyr at den gir fra seg lys i form av små blink du knapt merker og ikke jevnt lys som en vanlig lyspære. Disse små blinkene oppfatter du ikke. Likevel oppfatter hodet ditt disse blinkene og gjør deg lettere sliten hvis du bruker sparepærer som leselys. Lyset blir omtrent som ved bruk av vanlige lysrør.

Som leselys er en vanlig lyspære derfor å fore-trekke. I tillegg gir den fra seg varme slik at den er en varmekilde i tillegg til en lyskilde. Er lyspæren på 60 watt gir den fra seg 60 watt varme i tillegg til lyset du får fra pæren. Dermed trenger du mindre oppvarming med vanlige lyspærer enn med sparepærer i huset.

 

©
 www.helping.no