LENNY LEMEN RØMMER

 

  Aktuelt
  Alternativt
  Barnebøker
  Bil
  Bolig
  Bowrider
  Bøker
  Båt
  Charter
  Film
  Foto
  Fritid
  Helse
  Hjelpearbeid
  Hotell
  Mat
  Mental Helse
  Reise
  Religioner
  Slank
  Trafikkskade
  Ung
  Økonomi

 

  Redaksjon

  Annonser
  English
  Facebook
  Hovedsiden
  Innhold
  Kontakt
  Linker
  Om oss

 

 

 

 

 
Tekst: Knut Frognes
Illustrasjoner: Berit Anfinsen

Lenny Lemen er sur. Han er bitte liten og har ligget under en svær, tung bamse i en hel uke her på Petters værelse. Petter eier både Lenny og bamsen, men han snakker alltid mest med bamsen. Har Petter glemt Lenny?
Endelig kommer Petter inn på rommet, løfter opp bamsen og setter seg på senga sammen med den.
- "Se her Bamse! Jeg har fått deilig bringebærsyltetøy på brødskiva."
- "Hei Petter!" roper Lenny så høyt han kan.

Men Petter er alt for opptatt med å snakke med bamsen og hører ikke Lenny.
-" Æsj!" tenker Lenny. "Kanskje hjelpe det å synge en sang?"

Så synger Lenny: (Mel: Nisser og dverger)
Hør på meg Petter,
ser du godt etter,
ser du en sinna og sur liten tass.
Hva skal jeg gjøre?
Alle er større!
Jeg tror jeg rømmer
- jeg reiser med SAS!

SAS eier mange store fly og Lenny har alltid ønsket å reise med fly.
Petter skal legge seg. Han går ut på badet for å pusse tennene.
I det Petter går ut døra, lander en fugl i vinduskarmen hvor vinduet er åpent.
"Hei du!" roper Lenny. "Er du SAS?"

Fuglen legger hodet på skakke og kikker ned på Lenny..
Nei, langt i fra" sier fuglen. "Jeg er Bråthen Stær, og ikke noe vanlig rutefly. Men hva er du for en liten skinnfille?"
Bråthen Stær er helt sort og det skinner i grønt og fiolett i fjærene. Lenny syntes Bråthen er helt nydelig enda hun har kalt ham en liten skinnfille.
"Jeg er Lenny Lemen," sier han. "Og jeg har tenkt å rømme med SAS."
"Har du penger til billetten, da?" spør Bråthen. "Det koster penger å fly med SAS."
Det har ikke Lenny tenkt på. Han blir trist. Bråthen Stær skjønner at han er lei seg, og flyr ned til ham. "Opp med hodet, lille skinnfille," sier Bråthen. "Av og til lar jeg noen fly på ryggen min. Det koster ikke mer enn noen solsikkefrø."\
"Hvor skal jeg få solsikkefrø fra?" sier Lenny. Bråthen tenker seg om.
"Kan du synge?" spør hun til slutt.
"Ja, det kan jeg da." svarer Lenny.
"Da er det greit!" avgjør Bråthen. En flytur koster to sanger. Hopp opp på ryggen min, så kan du synge mens jeg flyr."
Lenny blir glad! Han lar seg ikke be to ganger, hopper opp og holder seg godt fast rundt halsen til Bråthen. Hun flakset med vingene, og så er de på vei ut vinduet.
"Litt av en utsikt!" roper Lenny. Det kiler i magen når han ser ned på husene, veiene og båtene på sjøen.
"Hvor har du lyst til å rømme?" spør Bråthen.
"Til fjellet!" svarer Lenny Han vet at fjellet er høyt oppe og fordi han er så liten, vil han så høyt det går an å komme.

På vei til fjellet synger Lenny for Bråthen Stær: (Mel: Tornerose sov...)

Lenny flyr på Bråthens rygg,
på Brathens rygg
er jeg trygg.
Vi skal til et fjells med lyng og mygg,
lyng og mygg.

"Flott!" sier Bråthen. "Mygg er det beste jeg vet!"
Lenny kan ikke tenke seg å spise mygg. Tenk om han får myggestikk i magen! Og der kan han jo ikke klø seg. Ikke inne i magen. Men han sier ingen ting til Bråthen. Hun kan spise akkurat det hun vil, bare hun flyr han til fjellet.

Bråthen flyr hele natten, og Lenny sovner der han sitter i de varme fjærene på ryggen hennes.
Han våkner av at solen skinner i ansiktet og ser ned. Der er små og store vann som solen blinker i, men ingen trær, bare lave, krokete busker. Og masse stein.
Da skjønner Lenny at han er på fjellet!
Bråthen flyr mellom høye fjelltopper. Selv om det er sommer, ligger det store klatter med snø rundt omkring. "Hurra, vi er på fjellet!" roper Lenny. "Nå kan du lande Bråthen!"
"Niks!" sier Bråthen. "Ikke før du har betalt billetten!"
Da husket Lenny at turen til fjellet koster to sanger, og han har bare betalt med en. Så synger han: (Mel: La det svinge...)

La oss lande, la oss dale ned.
La oss se om vi kan finne mat et sted.
Hopp, hei hopp,
la oss lande her på fjellets topp!

Lenny kjenner at han er sulten. Det er derfor han synger om å finne mat.

"Vennligst bli sittende til vi har landet!" roper Bråthen. Hun vet at det sier man på de store flyene. Hun flakser raskt med vingene og lander mykt og forsiktig på en fjelltopp.
"Takk for turen og velkommen igjen!" sier Bråthen.
Lenny hopper ned. Endelig er han på fjellet. Bråthen letter.
"Hei!" ropte Lenny. "Du stikker vel ikke i fra meg?"
Slapp av, lille skinnfille. Jeg er sulten og ser noen feite mygg her borte. Vil du meg noe er det bare å rope. Jeg er like i nærheten."

Lenny ser seg om. Nå må også han finne noe å spise. Men her oppe på fjellet er det bare stein og mose. Lemener spiser vanligvis mose, men det vet ikke Lenny, for han har bodd i byen hele sitt liv. Han ser at det er lyng og busker lenger nede og drar dit. På veien ned kommer han til en snøflekk. Her er det veldig bratt. Han går forsiktig ut på snøen...

Plutselig glir han! Svvooooouuuussss! Han raser på magen i full fart nedover snøen. Lenny er så redd at han ikke klarer å hyle. Fortere og fortere går det. Oj! Snøen ender i en diger dam. PLASSSKK! Der fyker Lenny uti. Han kaver i vannet og klarer til slutt å komme seg opp på en diger mosedott i vannkanten. Der reiser han seg til slutt opp dryppende våt og rister av seg vannet. "Det der var jammen tøft gjort!" sier en stemme like ved. Lenny skvetter opp. Hvor i all verden kommer den stemmen fra?

Der står en liten fyr med gul og brun pels og store fortenner. Lenny blir så forbauset at han blir stående og gape. Da begynner den andre karen å le:

"Hvorfor glaner du sånn? Har du aldri sett en lemen før?" "Nei." sier Lenny. Det er sant. Han har aldri sett en annen lemen før. Han vet heller ikke at han selv ser sånn ut for han har aldri sett seg selv i speilet. "Jeg er Larry Lemen," sier Larry Lemen. "Hvem er du?" "Jeg er Lenny Lemen og jeg bor hos Petter i det røde huset i byen." "Er Petter en lemen?"
"Nei, han er det menneske som eier meg." svarer Larry. "Men jeg tror ikke han bryr seg om meg lenger. Derfor har jeg rømt."
"Det var lurt," sier Larry. "Jeg vil aldri bo i byen. Her er det mye finere."
"Har du noe å spise?" spør Lenny. Han kjenner hvor sulten han er.

"Følg meg!" sier Larry, og piler av gårde til en plante med store, gule bær. Bærne ser kjempegode ut. Lenny plukker ett. Det er så digert at ham må bruke begge labbene.

Umm! De er gode! Han spiser seg stappmett. For sikkerhets skyld kikker han etter Bråthen Stær. Ja, der flyr hun omkring og snapper i seg mygg. Lenny har alt sett mygg på nært hold. De er digre og ser skumle ut. Lenny er bare glad til at Bråthen spiser dem.

"Kom, så skal du få treffe slekta!" sier Larry. Lenny følger etter. Bak en diger stein er der lemen over alt! "I all verden!" roper Lenny. "Har jeg så stor slekt!" "Herover, folkens!" roper Larry. "Kom og hils på fetteren fra byen!"Alle strømmer til og Lenny hilser på Lena, Lautitz, Lars, Lolly, Lise, Leif, Leonard, Lavinia, Laban, Liv og en masse andre.

Alle spør hvordan det er å bo i byen. Lenny forteller om Petter og moren til Petter og om bamsen og gravemaskinen til Petter og om alle de andre store lekene. Og om hvordan Petter bare leker med dem, og ikke bryr seg om Lenny, enda han var veldig glad den gangen han fikk Lenny. "&ldots;. så derfor rømte jeg hit," sier Lenny. "Flott!" roper alle i kor, og klapper i hendene.

"Vi synge lemensangen for Lenny?" roper Larry. Så synger de i kor:

(Mel: Teddyen min - refrenget)
Her er et lystig lemenlag.
Vi leker lykkelig enhver dag.
Her er det luft i luka støtt,
og livet leves passe sprøtt.
Vi drikker bitter-lemen brus,
men vi vil ikke bo i hus.
Vi liker lyng og lav og fjell
Kom til oss og prøv det selv.

Mens de synger holder lemen-gjengen hverandre i armene og danser og spretter rundt omkring. Etterpå fortsetter alle med det de gjorde før Lenny kom. Noen graver huler i den tykke mosen. Noen bygger hytte. Den ene hytta rarere enn den andre. Andre leker gjemsel eller er kjærestepar. Noen modige lemen går opp til sklia Lenny laget i snøen. Der setter de utfor. Når Lenny ser hvor langt og bratt det er syntes han det ser tøft ut. Da kjenner han seg stolt.

Plutselig roptes det: "Søk dekning!"

På et blunk er hver eneste lemen forsvunnet under busker, steiner og mose. Lenny skjønner ingen ting. Han blir bare stående og se seg rundt.

Da hører han det suse i lufta over seg. En diger fugl kommer mot han. Den ser farlig ut! Idet fuglen skal til å gripe Lenny med de store, skarpe klørne sine, kjenner han et kraftig rykk i føttene. Han blir raskt dratt under en stein så fuglen ikke får tak i han. "Dra deg vekk, di kråke!" skriker Larry. Det var han som halte Lenny inn under steinen i siste liten. "Den fuglen er en ørn. Det beste den vet er lemen," sier Larry. "Og det verste ørnen vet er å bli kalt kråke." Ørnen skriker tilbake: "Bare vent! En dag skal jeg nok få tak i en av dere!" "Det klarer du aldri! Vi er altfor raske og lure for deg!" roper Larry."Kråke! Kråke! Kråke!" roper alle i kor. Ørnen stuper ned flere ganger, men den får ikke tak i noen lemen. Til slutt gir den opp og flyr sin vei. Lenny puster lettet:

"Takk for hjelpen, Larry!" "Pytt, pytt," svarer Larry. "Det var bare gøy." En etter en kommer de andre fram fra gjemmestedene sine, Lena , Lars, Lisa, Laban og alla de andre. Så fortsetter de å grave huler, leke og spise.

Bråthen stær har slått seg ned på en stein, og det ser ut som om hun sover. "Vil du ha et sted å sove i natt." spør Larry. Men Lenny er begynt å lengte hjem. Han savner rommet til Petter selv om Petter sikkert ikke savner han. Derfor vil han tilbake til byen: "Jeg vil reise hjem." "Hei Bråthen, er du klar til avgang?" roper Lenny. Bråthen våkner med et rykk. "Sa du noe?" "Vi skal hjem" sier Lenny. "Jeg er klar! Hopp om bord." roper Bråthen. Så sitter Lenny på stær-ryggen igjen. Lenny vinker til Larry og hele lemen-flokken. De blir stadig mindre og snart kan han ikke se dem mer.

"Lenny, dette var en alle tiders tur!" roper Bråthen. "Alle de myggene! Jeg har aldri spist så mye mygg i hele mitt liv. Som takk for at du fikk meg til å fly til fjellet, skal du få fri-billett tilbake. Du trenger ikke å synge."

Det har ikke Lenny det minste imot, for han er så trett at han sovner med det samme. Han våkner like over huset til Petter. "Vi går inn for landing!" roper Bråthen, suser inn gjennom vinduet til Petters rom og lander på senga. Lenny hopper ned. "Nå må jeg hjem og se til mannen min." sier Bråthen og letter igjen med det samme. "Takk for turen!" ropte Lenny etter henne.

Døra går opp og Petter kommer inn. Han ser trist ut synes Lenny. Men straks Petter får øye på Lenny, stråler han opp: "Lenny!" roper han. "Hvor har du vært? Jeg har savnet deg sånn!" Han løper bort til Lenny, løfter ham opp og klemmer ham inn til seg. "Nå skal vi være sammen bestandig!" sier Petter.

"Det lønner seg visst å reise bort av og til." tenker Lenny fornøyd.