Aktuelt
  Alternativt
  Barnebøker
  Bil
  Bolig
  Bowrider
  Bøker
  Båt
  Charter
  Film
  Foto
  Fritid
  Helse
  Hjelpearbeid
  Hotell
  Mat
  Mental Helse
  Reise
  Religioner
  Slank
  Trafikkskade
  Ung
  Økonomi

 

  Redaksjon

  Annonser
  English
  Facebook
  Hovedsiden
  Innhold
  Kontakt
  Linker
  Om oss

 

 

Ekteskapet

 © Av psykiater Odd M. Lunde

Det inngås mer enn 25 tusen ekteskap i året her i Norge. I løpet av året er det også mer enn 10 tusen skilsmisser. Hvor mange samboerskap som starter og avsluttes i året vet jeg ikke. Men jeg vet at det er mye smerte i en skilsmisse. Og jeg vet at det også er mye smerte gjemt i skapene også. Gordon Johnsen skrev for mange år siden en liten bok om ekteskapets vitaminer. I denne epistelen vil jeg mer peke på noen steder vi lett går feil i et samliv.

Hvis vi sier at det er fire faser i et samliv. Forelskelse. Dialog. Vennskap og så kjærlighet. Disse fasene trenger ikke å komme etter hverandre eller ha en bestemt styrke. Alle fasene er viktige, men kjærlighet betinger at vi har manuvrert oss gjennom de første tre fasene. Og at vi har en trygghet for at vi kommer gjennom de tre fasene igjen og igjen. Fasene er bare ment som en modell å tenke etter.

Mange velfungerende ekteskap gjerne med barn, går i stykker pga for mye vennskap. Eller mer bestemt man blir i vennskapsfasen og fester sammen med venner fredag etter fredag. En solid fest etter en kraftig og stresset arbeidsuke koster mye av helgen. Altså blir det for lite tid til den gode samtalen og forelskede følelser får ikke tid til å få tak i kroppene våre.

Noen par blir i dialogfasen og utvikler den til en kampfase eller konkurranse. Jeg tror det kommer av at vi egentlig skulle vokst opp i store søskenflokker og har lite trening i det tette livet et samliv er. Noe av problemet er og at vi kan være forskjellige. Under forelskelsen så er forskjeller i væremåte søte, men etter at hverdagen tærer på forelskelseståka så oppdager vi at det er store forskjeller i måte og mål. Blir man stående fast her så gå inn i en nøytral tredjeperson og se det litt fra siden og gjerne oven. Og le. Le fordi inni er vi like. Bare det at gener og miljø har formet oss forskjellig. Og det er jo det som er spennende.

Noen par blir også for isolerte. Gjerne par hvor den ene var mer erfaren eller bestemt enn den andre. En tyveåring som flytter sammen med en tredveåring og så flytter paret til en fremmed plass kan være et eksempel på par som kan bli for isolerte. Her må man kanskje ha hjelp til å løse opp litt på strukturene i hjemmet. Syke barn er også en belastning som jeg vil komme tilbake til.

Småbarnsfamilien

 © Av psykiater Odd M. Lunde

Det fins mange slag familiesammensetninger. Det jeg her vil se på er kjernefamilien slik den oppsto i byene for noen hundre år siden. Det er noen psykiske prosessene som skjer når et par helt eller nesten voksne mennesker får barn (se avsnittet om ekteskap over). Noen av problemene er nok at vi neppe er skapt til å leve i en liten familiegruppe på tre, fire mennesker. Et par som begge jobber fullt, kan selvsagt ikke ha tid til å ha barn. De burde i så fall levd i en storfamilie.

Tilknytning blir det som skjer mellom mor (og etter hvert far) og søsken i denne utviklingen. Heldigvis har noen psykologer nå tatt til orde for at barnet må være med mor de to første årene i livet. Selv mener jeg at barn bør få være i hjemmet til de er tre. Fra den alder kan barnet langsomt tilpasses en lekepark og kan først i 6 årsalder klare fem seks timers dager borte fra mor og far. Men fulle arbeidsdager i form av 8 timer på skole og fritidsordning daglig er ikke noe å strebe etter. Må man ha det slik for å overleve, så er det ok. Men har man valget mellom å la være å bo i åsen og la en av de foresatte være hjemme, så bør valget være lett. Dette er min mening bygd på klinisk erfaring gjennom 36 år med folk i livskriser.

Barn tar tid. Barn gir glede. Barn krever at du er til stede når de er der. Selv når du ser på fjernsyn sammen med barnet ditt, så må du ha et øye på barnets reaksjoner. Alle skatter i livet får du i et land som Norge. Men en barndom må ha første prioritet. Vil et ungt par ha en karriere begge to, så kan man jo kanskje bli besøkshjem for venners barn eller for vanskelig stilte? En person kan ikke både ha småbarn, gjøre karriere og bygge hus og kanskje flytte samtidig. Barn krever at minst en av de foresatte er til stede til alle døgnets tider.

Når barnet kommer og ofte alt i graviditeten (svangerskapet) blir kvinnen opptatt av barnet. Både andre barn og slektninger (svigermor) kan lett føle seg tilsidesatt og snurt. Men mannen sliter ofte med å bli nummer to for kvinnen. Han må gå inn i en trygghetsrolle som ikke er forherliget i vårt samfunn. Den står på tvers av det frihetsideal vi ofte møter i fjernsyn, reklame og aviser. Men ansvar og plikt gir gode følelser når de blir blandet med bleieskift, middagslaging og vask på vask. Sangen: Bleieskiftarbeider av Ø. Sunde burde være en del av allmennutdanninga. Den og enkel økonomilære bør kunnes av et ungt par som setter bo.

Rådene blir: Se hverandre. Hør hverandre. Ta på hverandre. Og planlegg. Og søk råd i tide. Men det er en skam å snu. For selv om hverdagen blir full av gulping og bikkjehår; Ingenting slår det å leve i en ung familie.

 

Innhold

- Ekteskapet

- Småbarnsfamilien


 
NB: Psykiater Odd M. Lunde svarer ikke på spørsmål da det blir behandling.


Reiser

 

Hotell

 

Fritid

 

Helse

 

Charter

 

Alternativt

 

Religioner

 

©
www.helping.no